EU varsler ny forsvarsplan: Må være klare for krig med Russland innen 2030

Et stadig mer aggressivt Russland har fått alarmklokkene til å ringe i resten av Europa. Nå varsler EU-ledelsen en femårsplan.

Amerikanske B-1B-bombefly, F-22 jagerfly og F-35 jagerfly i aksjon under en øvelse.
Publisert Sist oppdatert

Det går frem av et nytt planutkast som forsvarsministre fra hele Europa vil diskutere denne uken, før utkastet sendes videre til behandling av unionens statsledere.

«Et militarisert Russland utgjør en vedvarende trussel mot europeisk sikkerhet i overskuelig «fremtid», heter det i det nye utkastet, ifølge Bloomberg.

– Faren kommer ikke til å forsvinne

Ifølge EU-kommisjonens forslag til ny forsvarsplan, skal Europa bli i stand til å forsvare seg selv innen 2030, melder BBC.

– Faren kommer ikke til å forsvinne når krigen i Ukraina er over. Det er åpenbart at vi behøver å styrke forsvaret vårt mot Russland. Droner har allerede endret krigføring. Å ha droneforsvar er ikke lenger et valg. I dag foreslår vi et nytt antidrone-system som skal være i full kapasitet innen slutten av 2027, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas da hun la fram EU-kommisjonens forsvarsplaner for Europa torsdag, ifølge Reuters.

De 27 medlemslandene i EU har nå fem år på seg til å forberede seg på krig. Blant disse er de fleste også medlem av Nato: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Sverige, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Overvåking og verdensrommet

Planene innebærer også en økt overvåking langs EUs grenser i øst som skal ha full kontroll på «land, luft og sjø», som skal være på plass innen slutten av 2028.

– Russland har ikke kapasitet til å sette i gang et angrep mot EU per i dag, men kan forberede seg på det i løpet av de kommende årene, sier Kallas, ifølge Ritzau.

EUs forsvarskommissær har uttalt at EU mangler et effektivt system som kan oppspore droner, og at overvåking langs grensene bør utvikles sammen med Ukraina som følge av landets erfaring.

Infanterirekrutter fra den 28. separate mekaniserte brigaden søker dekning fra en granateksplosjon mens de gjennomgår et grunnleggende treningskurs på et ukjent sted i Øst-Ukraina 9. oktober 2025.

Skal kjøpe våpen fra Ukraina

Selv om flere av de 27 medlemslandene allerede har vedtatt å øke sine forsvarsbudsjett, er det store utfordringer for å samordne de militære ressursene. Det skal det nå gjøres noe med.

Derfor foreslås det at Europakommisjonen gir EUs utøvende organ i mandat å legge til rette for felles innkjøp av våpen. Målet er at minst 40 prosent av forsvarsanskaffelsene skal være felleskontrakter.

Dette skal implementeres innen utgangen av 2027. Videre er det satt mål om at minst 55 prosent av våpenkjøpene skal komme fra EU- og ukrainske selskap. Dette skal skje innen 2028, og økes til minst 60 prosent innen 2030.

Skal avskrekke fiender

«Innen 2030 trenger Europa en tilstrekkelig sterk europeisk forsvarsposisjon til å avskrekke motstanderne på en troverdig måte, samt reagere på eventuelle aggresjoner», skriver Politico.

I det nye planutkastet listes det opp hvilke våpen EU-landene skal prioritere de neste fem årene: Luft- og missilforsvar, militær mobilitet, artillerisystemer, AI og cyber, missiler og ammunisjon, droner og antidroner, bakkekamp og maritime ressurser.

Blant de militære prosjektene som nå skal prioriteres, er «Eastern Flank Watch», som vil integrere bakkeforsvarssystemer med luftforsvars- og antidronesystemer, den europeiske dronemuren, samt et forsvarsskjold mot romvåpen.

Presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen.

Prislapp: 800 millioner euro

Ifølge utkastet vil EU bidra til å mobilisere opptil 800 milliarder euro til forsvar, inkludert SAFE-programmet på 150 milliarder euro i våpenlån, og det europeiske forsvarsindustrielle programmet på 1,5 milliarder euro.

Kommisjonen ønsker å kartlegge den industrielle kapasitetsøkningen som er nødvendig for å fylle hullene og identifisere risikoer i forsyningskjeden og flaskehalser i kritiske råvarer.

«Autoritære stater søker i økende grad å blande seg inn i våre samfunn og økonomier», heter det i utkastet. «Tradisjonelle allierte og partnere endrer også fokus mot andre regioner i verden. Europa ikke har råd til å være blind for trusler fra andre deler av verden. Europas forsvarsposisjon og forsvarskapasiteter må være klare for morgendagens slagmarker», heter det i utkastet som Europakommisjonen nå skal ta stilling til.