EU-rapport: Ukraina må trappe opp reformer for å møte EU-krav
Ukraina må få fart på reformarbeidet sitt om de skal klare å fullføre EU-medlemskapsprosessen innen 2028, heter det i en ny EU-rapport.
– Til tross for utfordringene forårsaket av Russlands angrepskrig, har Ukraina vist sin forpliktelse til EU-veien og gått videre med viktige reformer, sier EUs utvidelseskommissær Marta Kos.
Likevel advares det om at visse negative trender må reverseres, med henvisning til at Ukrainas regjering tidligere i år forsøkte å innføre et lovforslag som svekket uavhengigheten til flere antikorrupsjonsorganer.
Lovforslaget ble imidlertid omgjort etter mye press både innad og utenfor Ukraina.
Sikter mot 2028
Ukrainas regjering har satt seg som mål å avslutte medlemskapsforhandlingene innen utgangen av 2028. Da må farten opp, mener EU-kommisjonen.
– Kommisjonen er forpliktet til å støtte dette ambisiøse målet, men mener at det for nå kreves en akselerasjon av reformtakten, heter det i EU-rapporten.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier rapporten viser at Ukraina nærmer seg EU, og at landet er klare for å åpne forhandlinger.
Ukraina søkte om EU-medlemskap i februar 2022, kort tid etter Russlands invasjon. Landet fikk kandidatstatus i juni samme år.
Å faktisk bli EU-medlem krever godkjenning fra alle landene i blokken. Ungarn har over lengre tid motsatt seg ukrainsk medlemskap, og det er ventet at også Tsjekkias påtroppende statsminister Andrej Babis kan stille seg i veien. Han har tidligere sagt at Ukraina ikke er klar for et EU-medlemskap.
Montenegro nærme – Georgia langt unna
I rapporten vurderes også andre kandidatland. Montenegro regnes som favoritt blant landene på Vest-Balkan og kan avslutte forhandlinger innen utgangen av 2026. Albania kan være ferdig innen 2027.
På den andre siden kritiseres både Georgia og Tyrkia, som ikke levnes store sjanser for medlemskap med det første.
– I Georgia har situasjonen forverret seg kraftig, med alvorlig demokratisk tilbakegang. Kommisjonen betrakter Georgia som et kandidatland bare på papiret, sier Kos.
Kritikken mot Tyrkia handler i stor grad om svekkelser i det tyrkiske demokratiet.
– De økende juridiske forfølgelsene av opposisjonsfigurer- og partier vekker alvorlig bekymring om Tyrkias overholdelse av demokratiske verdier, heter det i rapporten, som i tillegg nevner at medlemskapsforhandlingene med Tyrkia har stått stille siden 2018.