EU gleder seg over norsk Acer-avstemning

Torsdag fikk regjeringenspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtte fra Arbeiderpartiet og MDG i Stortinget for å innlemme EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen, og dermed gjøre bestemmelsene styrende for norsk rett.

Les også: Acer-kaos i Stortinget før avstemning

EU-kommisjonens foreløpige reaksjon er at de ønsker Stortingets beslutning velkommen og kommer til å vurdere nøye på hva utfallet blir, får ABC Nyheter opplyst i en foreløpig reaksjon.

– Kommisjonen ønsker voteringen velkommen. Adopteringen av EUs tredje energipakke tillater det nære og vellykkede samarbeidet mellom Norge og EU til å fortsette, sier en talsperson for klima- og energisatsingen underlagt EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Les også: LO-rådgiver med kraftig kritikk av Støre

EU avventer

EU påpeker at Norge er allerede tett tilknyttet elektrisitetsmarkedet, spesielt gjennom det nordiske kraftmarkedet.

Landsstyrene i Arbeiderpartiet har fått gjennom åtte betingelser for at Norge skal innføre EUs tredje energipakke i norsk rett. EU-kommisjonen sier de skal se på saken.

Arbeiderpartiets åtte ufravikelige krav til EU-samarbeid

• Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.
  
• Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
  
• Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
  
• Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
  
• Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse.
  
• Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.
  
• Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
  
• Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).
  

– Vi har notert oss voteringen og vil nå vurdere utfallet i dybden, svarer talspersonen.

EU understreker at hvordan Norge velger å implementere reglene for EUs indre marked for energi er en sak som hovedsakelig må tas opp av partene i EØS-avtalen - det vil si Norge, Island og Liechtenstein, samt EU-kommisjonens utenrikstjeneste.

Skal gi EU beskjed

Arbeiderpartiet opplyser til ABC Nyheter at det blir fremført en erklæring til EU som formidler hovedprinsipper i norsk energipolitikk, slik de kommer fram i partiets åtte forutsetninger, som de regner med skal holdes fast ved.

Prinsippene skal formidles samtidig med den offisielle bekreftelsen på tilslutningen til Acer og energimarkedspakken.

«Dersom det i fremtiden skulle oppstå avvik mellom regelverket og disse prinsippene, vil Norge / EFTA-siden velge å reservere seg mot inkorporering av nytt regelverk på det tidspunkt det måtte skje. Vi vil også be EU-siden gjennom EØS-samarbeidet bekrefte at budskapet er mottatt», opplyser Arbeiderpartiet.

Nei til EU håper på Island-nei

– Hvordan Norges ekstrakrav i avtalen på Stortinget torsdag skal behandles, må vi vel se etterhvert, men jeg kan ikke se det annerledes enn at det da må godkjennes av EU, sier Kathrine Kleveland, leder av Nei til EU.

Kleveland håper først og fremst at Alltinget på Island stopper hele markedspakken .Det foreligger landsmøtevedtak mot energimarkedspakken og Acer i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det, sier Kleveland.

På Island har finansministeren Bjarni Benediktsson uttrykt sterk skepsis mot enda nærmere tilknytning til energibyrået.

Bakgrunn:Islands bombe om EUs energibyrå

– Bare fordi EU allerede har klart å få Island under autoriteten til en europeisk institusjon, er det en grunn til å gå enda et steg videre? Er det et argument, spurte Benediktsson Alltinget forrige uke, ifølge Iceland Monitor.

Spørsmålet som diskuteres på Island er blant annet om Island i det hele tatt er forbundet med EUs indre marked for energi - ettersom de ikke er fysisk tilknyttet. Alle vedtak innenfor EØS-avtalen krever at de innføres i både Norge, Island og Liechtenstein, påpeker Kleveland.

– Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere, sier hun.

Het debatt

Debatten i Stortinget varte i fem timer og hele voteringen ble nesten utsatt. Senterpartiet fryktet høyere strømpris for forbrukere og kraftkrevende industri, Rødt mente Ap tar side med kraftbransjen og svikter fagbevegelsen og egne folkevalgte, mens SV advarte mot at Norge avgir suverenitet på et helt sentralt område.

Les også: Ap-ordførere frykter krisevalg

Likevel ble pakken vedtatt etter stemmer fra Ap, H, FrP, V og MDG, mens Sp, SV, KrF og Rødt stemte imot.