Verden
Ett år siden skolemassakren i Parkland, Florida:
– Jeg vil at alle skal se bildet og at de skal kjenne på smerten vår
Bildet av to mødre som holder rundt hverandre og gråter, har blitt et symbol på skolemassakren som kostet 17 liv i Parkland. Ett år senere er lokalsamfunnet splittet i synet på hva man skal gjøre for å forhindre flere slike tragedier.
Denne uken er det ett år siden skoleskytingen i Parkland i Florida. 17 ble drept og nesten like mange såret under tragedien. Gjerningsmannen var en 19-åring som tidligere hadde vært elev ved samme videregående skole, Majory Stoneman Douglas High School.
Ett av bildene som ble tatt utenfor skolen da tragedien utspant seg, viser to mødre, en blond og en rødhåret, som holder rundt hverandre og gråter. Ansiktene deres viser frykt og desperasjon.
Bildet ble tatt av fotografen Joel Auerbach for nyhetsbyrået Associated Press (AP), og ble brukt av medier verden over.
Les også:Parkland-elev til Trump etter ny skoleskyting: – Gjør noe
Fryktet for sønnens liv
Den rødhårede kvinnen er Cathi Rush, som ventet utenfor skolen 14. februar 2018 for å finne ut om hennes 14 år gamle sønn Brandon var trygg. Mechelle Boyles tre barn var derimot ikke elever ved skolen, så hun visste at de var trygge.
Nå som ettårsdagen for skolemassakren nærmer seg, har de to mødrene har ikke lenger kontakt, blant annet fordi de er delt i synet på USAs våpenlover.
Se begge kvinnene snakke ut overfor AP, i videoen øverst i saken.
– Skrekken vi følte – jeg ser den i ansiktet mitt hver gang jeg ser på bildet, sier en gråtkvalt Boyle i intervjuet med AP.
Etter at bildet ble publisert verden over, takket Boyle nei til alle intervjuforespørsler, fordi hun ikke mistet et barn den dagen og ikke følte hun hadde noe å si.
– I det øyeblikket var det bare to mødre som trøstet hverandre, som fryktet for ungene, ikke bare egne barn, men vennene til våre barn, lærerne til våre barn, sier Rush om bildet til AP.
Etter tragedien stilte hun opp i media og sa at hun hatet bildet, og følte at fotografen hadde trengt seg på i et privat øyeblikk. Siden har hun imidlertid endret syn, og brukt bildet for å fremme sitt ønske om en innstramming i våpenlovene.
– Jeg vil at alle i hele landet skal se bildet og at de skal kjenne på smerten til alle familiene her. For dette skjer hele tiden her, det er forferdelig, sier hun til AP.
– Lokalsamfunnet er splittet
Boyle, som selv har militær bakgrunn og eier et våpen, er også tilhenger av strengere våpenlover, men sier til nyhetsbyrået at hun opplever at hennes syn på våpen er en av tingene som har kommet mellom de to mødrene som støttet hverandre under tragedien.
Rush sier til AP at tragedien har virket splittende, heller enn samlende på folk i området.
– Lokalsamfunnet har delt seg i to fraksjoner nå; de som ønsker å gjøre skolene om til festninger og de som ønsker slå ned på våpen, sier trebarnsmoren til AP.
Les også:17-åring tiltalt for å ha drept ti personer i skoleskyting i USA
Rekordmange episoder i 2018
Ifølge tidsskriftet Education Week, som skriver om utdanning i USA, var det totalt 24 skoleskytinger i fjor.
Tidsskriftet begynte å registrere hver hendelse for å sikre at slike skoleskytinger ikke skal begynne å virke som noe «normalt», og for at hvert offer skal huskes, ifølge BBC.
Prosjektet som opprinnelig skulle vare i ett år, har blitt videreført. Ifølge årets oversikt, har det så langt vært fire skyteepisoder der totalt fem personer har blitt skadd på skoler i USA.
En annen database, som viser statistikk helt tilbake til 1970-tallet, viser at 2018 var det verste året så langt.
Databasen som US Center for Homeland Defense and Security og Federal Emergency Management Agency (Fema) står bak, dokumentere hvert eneste tilfelle der et skytevåpen heves, avfyres eller at en kule treffer skoleeiendom, uansett årsak, uavhengig av antall offer, tiden på døgnet eller hvilken dag i uken dette skjer.
I fjor var det 97 slike tilfeller, og dermed det verste året siden 1970 med god margin.
Så langt i 2019 er det registrert 13 tilfeller.
I en studie fra 2015 konkluderte forskere med at mange amerikanere med våpentilgang har atferdstrekk som tilsier at de bør holde seg unna våpen.
Les saken:– Ni prosent har våpentilgang og impulsivt sinne