Ett år med Trump 2.0: Slik har han endret verden

Tirsdag er det ett år siden Trump returnerte til Det hvite hus. Fire år i forveien gikk han av etter at støttespillerne hans hadde stormet Kongressen, og etter gjentatte ganger å ha holdt fast ved at han faktisk ikke tapte valget.

Slik oppsummerer direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt Trumps femte år som president:

– Først fikk vi jo et frontalangrep på den liberale verdensordenen. Tanken om at land bør være demokratiske, at frihandel ordner økonomisk politikk, og stater finner fram til løsninger på internasjonale problemer sammen i internasjonale organisasjoner, sier Neumann til NTB.

– Ingenting av dette passet «The Donald», legger han til. Neumann peker videre på hvordan Trump har utfordret det amerikanske demokratiet og den internasjonale verdensordenen.

– Og det kom en tilsidesettelse av frihandelen, hvor man bruker toll som fulle sjømenn bruker penger, sier Neumann.

Lørdag brukte Trump igjen tollvåpenet da han truet med straffetoll mot åtte europeiske land, blant dem Norge, som har sendt militære til Grønland. Han gjorde det klart at straffetollen vil øke og fortsette til USA får overta Grønland.

Som en tsunami

Tidligere USA-ambassadør Kåre Aas sier han ventet at det ville bli mye «støy» fra Trumps USA. Men omfanget har overrasket ham.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det skulle komme så store endringer, og så mange utspill og krav fra Washington i løpet av tolv måneder, sier han til NTB.

– Det begynte med krav om å innlemme Grønland og Canada i USA. Deretter ble det kunngjort nye tollsatser og krav til Nato-land om å bruke mer til eget forsvar. Størst bekymring vakte det at Trump tok så ensidig parti med Russlands president Vladimir Putin for å få slutt på Ukraina-krigen, legger han til.

Trumps retur var en «tsunamibølge som traff både USA og verden», sier jussforsker ved UiO og USA-ekspert Sofie Høgestøl til NTB.

Hun påpeker at Trump i valgkampen forsøkte å distansere seg fra det mye omtalte «Project 2025», et reformprosjekt for føderale myndigheter i USA. I det foreslås det blant annet å bytte ut statsansatte byråkrater med lojalister og utvide presidentmakten.

– Man så Trump pøse ut presidentordrer de første ukene og månedene i et tempo ingen andre har gjort. De lå klare til ham. Ironien er at når du ser tilbake på det siste året, så er det jo «Project 2025» som tilsynelatende er veikartet, sier Høgestøl.

Ny sikkerhetsstrategi

Ekspertene peker blant mye annet på sikkerhetsstrategien som ble lagt fram i november, der verden er delt inn i den østlige og vestlige hemisfære, eller halvkule. For USAs del heter det at man skal etablere dominans i regionen.

Siden den ble innført, har USA lagt stort militært press på Venezuela og også gjennomført en spektakulær aksjon der president Nicolás Maduro ble bortført fra hovedstaden Caracas.

– Russland tar sitt, USA tar sitt og Kina kan ta sitt. Det er veldig, veldig spesielt, synes jeg, sier Aas.

– Nå fører han en utenrikspolitikk hvor USA ikke bare snakker om å ta seg til rette i nærregionen sin. De gjør det. De har hentet ut presidenten i Venezuela ved tvang. Og nå tvinger de venezuelanerne til å gi USA oljepenger, sier Høgestøl.

– Det er en annen verden enn den vi har levd i, slår hun fast.

Fra vondt til litt bedre for Ukraina

Kåre Aas ser tilbake på Trumps tilnærming til Ukraina-krigen i starten av presidentperiode to, der det var samtaler mellom USA og Russland – med Ukraina og Europa på sidelinjen.

– Det var veldig bekymringsfullt. Frykten for at Trump og Putin ville enes om en avtale for så å tre den nedover hodet på Zelenskyj og Europa, var stor, sier han.

Ting endret seg etter Trump og Putins toppmøte Alaska i august, mener Aas.

– Etter Alaska-møtet opplever jeg at Europa er trukket med, Zelenskyj er trukket med, han ble riktignok skjelt ut i Det hvite hus, men forholdet har blitt langt bedre. Nå er det en dialog, sier Aas.

Aas beklager hvordan Trump-administrasjonen har trukket seg fra det meste av internasjonalt samarbeid, blant annet Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon.

– Det er globale kriser og utfordringer som må løses gjennom globalt samarbeid. Og når ikke amerikanerne er med på det, svekkes den innsatsen, mener jeg.

Hjelpeløst Europa

Året har tydeliggjort ubalansen i forholdet mellom USA og Europa, mener både Aas og Høgestøl.

– Den er synlig når det gjelder tollsatsene. De ble påført oss, og så var det forhandlinger etterpå. Der måtte EU gi mye mer enn det USA måtte gi. Jeg synes vi opplever det samme nå når det gjelder Ukraina. Vi har ikke nok kraft til å påvirke USA. Vi ser det samme utspille seg særlig når det gjelder Grønland, sier Aas.

– Altså, det er brudd på folkeretten, han følger ikke spillereglene, på europeisk side støtter alle opp om kongeriket Danmark. Men hvilke maktmidler, hvilke pressmidler har vi? De er svært begrensede, konkluderer Aas.

– Det er fortsatt sånn at vi trenger USA. Vår egen sikkerhet er avhengig av garantiene fra USA, legger han til.