Et skrekkdøgn på Nasser-sykehuset på Gaza

Etter en to måneder lang våpenhvile, startet Israel uten forvarsel kraftige luftangrep mot en rekke befolkede områder i Gaza natt til 18. mars.

Nå forteller leger, som jobber ved Nasser-sykehuset på Gaza, sine historier fra dette døgnet, som er blant de dødeligste i den 17 måneder lange krigen.

– Det store flertallet skadede som vi fikk inn var, barn, kvinner og eldre, forteller den britiske legen Sakib Rokadiya, som har reist til Gaza for å hjelpe.

Kaotisk og forferdelig

Lemlestede kropper ble fraktet inn til sykehuset, av ambulanser, vogner trukket av esler, eller i armene på skrekkslagne slektninger. Det som sjokkerte legene mest, var det store antallet barn.

– Vi fikk inn barn etter barn, ungdom etter ungdom, forteller Rokadiya. Det store, store flertallet var sivile, barn, kvinner og eldre, forteller han.

Luftangrepene drepte minst 409 mennesker på Gazastripen. Blant de drepte var 173 barn og 88 kvinner. Hundrevis flere ble såret, ifølge helsedepartementet på Gaza, som ikke skiller mellom militante og sivile.

Nasser sykehuset tok imot over 300 av de skadede. Som mange andre sykehus på Gaza var det preget av store skader som følge av tidligere israelske angrep.

2. mars i år stanset dessuten Israel alle forsyninger av medisiner, mat og andre viktige forsyninger til Gaza.

Sykehuset manglet derfor også mye utstyr og medisiner da angrepet startet.

Voldsomme scener

Rokadiya og den amerikanske barnelegen Tanya Haj-Hassan, som begge jobber frivillig for Medical Aid for Palestinians, forteller at akuttmottaket ble fylt opp av sårede fra teltleirer i Khan Younis og fra Rafah.

De forteller om forferdelige syn: En sykepleier forsøkte gjenopplivning av en gutt som lå rett på gulvet. Han hadde splinter i hjertet. En ung mann satt skjelvende i nærheten, det meste av armen hans var revet av.

En barbeint gutt bar inn sin yngre bror. Gutten, som kanskje var fire år gammel, hadde fått sprengt bort en fot.

Overveldet

– Jeg ble helt overveldet, jeg løp mellom pasientene og forsøkte å finne ut hvem jeg måtte prioritere, hvem jeg skulle sende til operasjonssalen, hvem jeg måtte avgjøre ikke kunne reddes, forteller Haj-Hassan.

– Det er en veldig vanskelig avgjørelse, og vi måtte ta den flere ganger, forteller hun i en talemelding til nyhetsbyrået AP.

Hun forteller om hjerteskjærende scener. En liten jente så ut til å være OK – det gjorde bare litt vondt når hun pustet, forteller Haj-Hassan.

– Men da vi tok av henne klærne så vi at hun blødde inn i lungene, legger hun til.

Hun forteller også at de undersøkte hodet til en annen jente. Under det krøllete håret oppdaget de splinter i hjernen hennes.

– To eller til og med tre sårede ble lagt tett sammen på bårer og hastet av gårde til kirurgi, forteller Rokadiya.

Rett på huden

Rokadiya skriblet notater på små papirlapper eller direkte på pasientens hud – denne skal til kirurgi, denne til skanning.

Han noterte navn når han kunne, men mange barn ble brakt inn av fremmede, deres foreldre kunne være døde, såret eller forsvunnet i kaoset. Han måtte derfor ofte skrive «UKJENT».

Dr. Feroze Sidhwa, en amerikansk traumekirurg , var også en av legene som prøvde å redde liv dette kaotiske døgnet. Han skulle ta seg av pasientene som var blitt vurdert som mulig å redde.

Men den første lille jenta, 3 eller 4 år gammel, var det likevel ikke håp for. Ansiktet hennes var lemlestet av splinter.

– Hun var teknisk sett fortsatt i live, forteller Sidhwa, men vi kunne ikke gjøre noe for å redde henne, forteller han.

Han fortalte jentas far at hun kom til å dø, og måtte deretter bare haste videre. Han utførte rundt 15 operasjoner etter hverandre.

Hadde ikke kapasitet

Khaled Alserr, en palestinsk kirurg, og en irsk frivillig kirurg forteller om lignende episoder.

En 29 år gammel kvinne, som hadde fått knust bekkenet, blødde kraftig. Kirurgene gjorde hva de kunne, men hun døde 10 timer senere.

En seks år gammel gutt hadde fått skader i hjertet, i tykktarmen og i magen, forteller Sidhwa. De lappet ham sammen og måtte få ham i gang igjen etter at han hadde fått hjertestans. Men få timer senere døde han av skadene.

– Mange døde fordi intensivavdelingen rett og slett ikke hadde kapasitet til å ta vare på dem, fastslår Sidhwa.

Fantastisk samarbeid

Rokadiya roser hvordan de ulike gruppene av ansatte tok vare på hverandre under det enorme presset. Noen sørget for vann til leger og sykepleiere. Rengjøringspersonale sørget for å fjerne blodsøl, blodige klær vev og medisinsk avfall som hopet seg opp på gulvene.

Flere av de ansatte opplevde også å se familiemedlemmer drept i angrepene. Det gjaldt blant andre den palestinske kirurgen Alserr. Han måtte gå til likhuset for å identifisere de ødelagte kroppene til sin kones far og bror.

En annen ansatt mistet sin kone og barn.

– En anestesilege – hvis mor og 21 andre slektninger var blitt drept tidligere i krigen – fikk senere vite at faren, broren og en fetter var drept, forteller Haj-Hassan.

Angrepene fortsatte

Rundt 85 mennesker døde på Nasser-sykehuset denne dagen, tirsdag 18. mars. Blant dem var 40 barn i alderen 1 til 17, opplyser al-Farra.

Angrepene fortsatte gjennom uken og drepte flere titalls flere mennesker. Blant dem skal det ha vært minst seks fremtredende Hamas-medlemmer.

Israel har opplyst at de vil fortsette bombingen for å eliminere Hamas. Israel hevder at de ikke målretter sivile og legger skylden på Hamas for siviles død fordi de skjuler seg blant befolkningen.

På Nassers intensivavdeling, følger ikke legene logikken.

– Jeg klarer ikke å forstå dette omfanget av massedrap og massakre av familier som blir drept mens de sover, sier Haj-Hassans

– Dette kan ikke være den verden vi skal leve i, legger han til.

Haj-Hassans går runden blant intensivpasientene. Jenta med splinter i hjernen kan fortsatt ikke bevege høyre side. Hennes mor, selv skadet i angrepet, forteller at jentas lillesøster var blitt drept.