Et 508 millioner år gammelt rovdyr

Ny kunnskap om mandibeldyr

Av de cirka én million kjente artene utgjør leddyr omtrent 80 prosent, skriver SNL.no . Felles for disse er at kroppen er inndelt i avsnitt eller ledd. Leddyrene er virvelløse, og har ikke et indre skjelett, men et ytre hudskjelett. Mandibeldyra inkluderer millioner av arter, og er en av de største evolusjonære suksesshistoriene på jorda, skriver de kanadiske forskerne i en pressemelding.

– Til tross for deres store utbredelse har mandibeldyras opphav i stor grad vært et mysterium, sier lederen av studien, Cédric Aria, ved Universitetet i Toronto.

– Tidligere hadde vi bare få hint om hvordan de første leddyrene med mandibler så ut, og ingen anelse om hva som kan ha gitt den store variasjonen i gruppen.

Forskerne mener videre at studien gir nye perspektiver til langt eldre kanadiske funn:

«Sammen utgjør disse en egen gruppe krepslignende leddyr vi nå kan plassere ved opphavet av alle mandibeldyr», skriver de i pressemeldingen.

For en halv milliard år siden jaktet Tokummia katalepsis i tropiske farvann, i det som i dag har blitt Canada. Skapningen levde i et tropisk hav som yret av liv. Den var med sine ti utstrakte centimeter et riktig beist i sin samtid, kambrium, den eldste perioden i jordens oldtid for cirka 500 millioner år siden.

«Tokummia levde i et tropisk hav som yret av liv, og var blant de største rovdyra i kambrium», skriver de kanadiske forskerne som har studert fossilene i en pressemelding.

Kroppen til skapningen besto av 50 små segmenter dekket av en skallignende struktur i to deler. De mange leddene minner om «mangefotinger», en undergruppe av leddyrene som inkluderer tusenbein.

Tokummia kunne svømme (se animasjon over), men gjorde det trolig bare fra tid til annen. Forskerne konkluderer utfra de robuste forbeina at det foretrakk å holde seg på havbunnen, som dagens hummere eller sjøknelere.

Les også: – Livet på jorden er 220 millioner år eldre enn vi trodde

– Gikk for myke ofre

Kjente urskapninger som trilobittene ville nok hatt for harde skall for Tokummia:

– Klørne ser ut til å være utviklet for å klype og trenge gjennom huden til mykere byttedyr, sier paleontolog Jean-Bernard Caron ved Universitetet i Toronto til Washington Post.

Forskerne sammenligner de krokete klørne med «boksåpnere».

Tokummia-fossilet er et uvanlig godt bevart fossil av leddyr, og første gang forskere detaljert har dokumentert anatomien til tidlige mandibeldyr. Dette er en ekstremt variert undergruppe av leddyrene som har det til felles at de har spesialiserte «kjever» til å gripe, knuse og kutte maten.

De 508 millioner år gamle munndelene hos Tokummia er ganske enkle sammenlignet med den store variasjonen hos dagens mandibeldyr. Spesialiserte mandibler tillater i dag visse maur å sage blader, mygg å suge blod og biller å bryte.

Studien fra Universitetet i Toronto og Royal Ontario Museum ble offentliggjort forrige uke i tidsskriftet Nature.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Levde under «eksplosjonen»

Tokummia katalepsis er oppkalt etter Tokumm-elva, som renner gjennom Marble Canyon nord i nasjonalparken Kootenay. Det er også satt sammen med det greske ordet for å «gripe».

Eksemplarene som har vært under lupen stammer fra 508 millioner år gamle steinprøver funnet nær Marble Canyon i nasjonalparken Kootenay. De fleste prøvene i studien ble innhentet i 2014.

– Dette spektakulære nye rovdyret føyer seg inn i rekken av usedvanlige sjøskapninger som levde under «den kambriske eksplosjon», sier Caron i pressemeldingen.

Dette var en periode med store evolusjonære omveltninger, som begynte for en halv milliard år siden. Det var da de fleste større dyregrupper først satte sine fossile spor.

Fossilene i Marble Canyon ble først oppdaget i 2012.

Les også:

Her skjuler det seg gamle skatter

Gjorde utrolig dinosaur-oppdagelse på strand