Estlands statsminister: – Vi har ingen plan B hvis Russland skulle vinne

Siden Russland og landet president Vladimir Putin gikk til angrep på Ukraina har de baltiske landene vært høylytte om trusselen kjempen i øst utgjør mot landene.

Overfor BBC gjør Estlands statsminister Kaja Kallas klinkende klart at frykten for Russland forstatt er til stede, og at Putin og hans krigsmaskin må stoppes i Ukraina.

– Vi har ingen plan B hvis Russland skulle vinne, for da ville vi stoppet å fokusere på plan A, som er å hjelpe Ukraina å slå tilbake den russiske invasjonen.

Estland og Russland delere en nesten 300 kilometer lang grense.

Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!

– Da vinner Ukraina

Estland har markert seg som en ivrig støttespiller for Ukraina. Landet har sendt både våpen, penger og humanitær støtte til det krigsrammede landet.

Donasjonene skal ifølge den britiske kringkasteren være verdt mer enn én prosent av det Estlands brutto nasjonalprodukt.

Kallas tror på seier om alle andre Nato-land gjør det samme.

– Da vinner Ukraina.

Ifølge den ukrainske avisen Kyiv Independent ble det i januar i år besluttet at Estland skulle gi Ukraina rundt 160 millioner kroner i utviklingshjelp til Ukraina årlig.

Se video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne

Skyggekrig

Estland har sett en økning i sabotasje, elektronisk krigføring og spionasje siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina.

I mai omtalte Kallas hendelsene som en del av en større «skyggekrig» mot Vesten, skrev Euronews.

I vår stanset det finske flyselskapet Finnair sine flygninger til Tartu i Estland i en måned på grunn av GPS-forstyrrelser.

Estlands utenriksminister sa da at GPS-forstyrrelsene skjedde som følge av bevisste handlinger, og kalte det et russisk hybridangrep.

I slutten av mai ble der klart at Russland hadde fjernet en rekke grensebøyer i Narva-elven langs grensen til Estland.

Kallas omtalte hendelsen som en del av et «bredere mønster» fra russisk side.

Et vanskelig område å forsvare

I februar ble det klart at de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen hadde blitt enige om å oppgradere forsvarsverkene som følge av trusselen fra Russland.

Det estiske forsvarsdepartement meldte da om at landet skal landet bygge 600 bunkere i forbindelse med prosjektet.

I et intervju med ABC Nyheter på samme tid sa professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole at Baltikum ville vært utfordrende å forsvare om det skulle bli nødvendig.

– Dette er Natos vanskeligste område å forsvare, sa Heier da, og utpekte blant annet geografien og Russlands nærhet til regionen om årsaker.