Estland flytter elitestyrker mot Russland

– Vi må starte ved grensen og vinne de første slagene, sier oberst Tarmo Kundla, sjef for Estlands 1. brigade, ifølge Financial Times.

Brigaden regnes for å være landets viktigste kampklare avdeling. Nå skal den flyttes permanent fra Tapa til Jõhvi, om lag 50 kilometer fra den russiske grensen.

Her bygges det nå nye fasiliteter for å ta imot kampklare soldater. I tillegg bygges en militærbase i grensebyen Narva som skal kunne ta imot opptil 1.000 soldater dersom det oppstår en kritisk situasjon.

Tidligere har Estlands forsvarsstrategi gått ut på å kunne trekke seg tilbake og føre en geriljakrig dersom Russland skulle angripe. Nå er tanken at russiske styrker skal møtes allerede ved grensen, idet den første russiske soldat setter støvlene på estisk jord.

– Avskrekkingen fungerer ikke

Ifølge Estlands etterretningstjenester antas det at Vladimir Putin forbereder seg på en mulig framtidig militær konflikt med Estland. Men de tror likevel ikke at det vil innebære en fullskala krig mot Nato.

De regner det som mer sannsynlig at Russland vil teste ut Natos yttergrenser, og se hvor langt de kan gå før Natos Artikkel 5 utløses, det vil si én for alle - alle for én.

Byen Narva, som ligger lengst øst i Estland, er spesielt utsatt. Området har en stor russisktalende befolkning. Her frykter estiske myndigheter et begrenset angrep.

– Avskrekkingen fungerer ikke, sier en høytstående estisk etterretningsoffiser til Financial Times. Han mener de neste ett til fire årene kan bli avgjørende for de baltiske landenes sikkerhet.

Kan nå mål i St. Petersburg

Estland har ikke egne kampfly, og er derfor helt avhengig av Nato for å beskytte luftrommet. Derfor stiller andre Nato-land sine fly til rådighet for å avskjære russiske fly og droner i eller nær estisk luftrom.

Landet har imidlertid inngått avtaler om levering av ni amerikanske HIMARS-systemer med M57-missiler, samt ni sørkoreanske Chunmoo-systemer. Disse kan nå mål opptil 300 kilometer unna. Da vil den russiske storbyen St. Petersburg være innenfor rekkevidde.

Dersom en våpenhvile eller fredsavtale skulle etableres mellom Ukraina og Russland, kan det frigjøre store russiske troppestyrker, noe som vil kunne innebære flere russiske soldater nærmere Baltikum. Det er dette Estland og de andre baltiske landene frykter, og nå tar grep for å kunne møte raskt.

I mellomtiden ruster de opp og utplasserer styrker som kan møte russerne ved grensen og kunne slå hard tilbake fra dag én dersom det verst tenkelige skulle skje.