Erling Folkvord i ny bok: – Kurdiske Rojava viser en løsning for hele Syria

Kurdere i fire land

Spredt: Kurdere er et folkeslag som i hovedsak er spredt over fire land, Irak, Iran, Syria og Tyrkia. De 45 millioner kurdere har lenge kjempet for enten indre selvstyre eller en egen nasjon.

Kontroll: I det krigsherjede Syria er 4 av landets 23 millioner innbyggere, kurdere. De har kontrollen over deler av Nord-Syria, og har slått tilbake angrep fra den mye omtalte, ytterliggående islamistiske ISIL-styrken. Her er det mye fredeligere enn i store deler av Syria.

Erklæring: I januar 2014 erklærte kurderne og noen andre folkegrupper i denne regionen, kalt Rojava, selvstyre. Rojava er delt opp i tre kantoner, Cezire, Kobane og Efrin. Områdene grenser mot Tyrkia i nord og det stadig mer suverent kurdiskstyrte nordområdet i Irak. Men de tre kantonene er ikke sammenhengende. Det skaper problemer fordi områene mellom dem kontrolleres av regjeringsstyrker, ISIL og ulike opposisjonsgrupper.

Uro og motstand: De ferske myndighetene i Rojava oppfatter verken Tyrkia eller den kurdiske ledelsen i Nord-Irak som vennligsinnede. De anklager Tyrkia får å støtte bander som har startet en bølge av væpnede angrep mot Folkets Forsvarsstyrker, YPG.

Olje og vann: Rojava rår over mange olje- og gassbrønner, og har bedre tilgang på vann enn andre områder i regionen.

(Kilde: Kurdistan National Congress, KNK.)

Den mangeårige forkjemperen for kurdiske rettigheter, forhenværende Rødt-politiker Erling Folkvord, lanserer mandag en bok som prøver å nøste opp i de kompliserte og krigerske trådene i Syria og omland.

Etter mange reiser i Tyrkia, Syria, Irak og Iran i arbeidet med boka, ble Folkvord i oktober 2015 nektet innreise til Tyrkia - på livstid.

– Jeg landet i Istanbul samme kveld tyrkisk politi slo til mot to TV-stasjoner og to aviser, forteller Folkvord til ABC Nyheter.

Han ble tatt av politiet på flyplassen og ble sperret inne til han kunne sendes ut igjen fra vår Nato-allierte.

– Da jeg spurte hvorfor, var svaret: «vet ikke».

Også en Aftenposten-medarbeider ble nektet adgang til Tyrkia rundt samme tidspunkt.

– Jeg har tatt opp utestengelsen skriftlig med norsk UD, og fikk et hyggelig svar om at enhver stat har suveren rett til å nekte innreise, og at det ikke er noe UD kan gjøre noe med.

Tyrkia med tvilsom rolle

Folkvord er mer opptatt av kurdernes situasjon enn sin egen person, men det er også trolig grunnen til at Erdogan-regimet, som karakteriserer svært mange kurdere og sympatisører som terrorister, ikke vil vite av ham.

I oktober 2014 sto Folkvord i Sør-Tyrkia og kunne med det blotte øye observere krigen som raste mellom IS og kurdiske styrker om byen Kobane rett over grensa til Syria.

Da rapporterte han også om at Tyrkia tok imot sårede IS-soldater, men blokkerte all adgang for kurdere som sloss mot ekstremistene - fordi kurdere betraktes som terrorister av regjeringen i Ankara.

Uansett tyrkernes preferanser, viste en sprekk seg i Nato i synet på kurdiske styrker. Rojava-kurdernes forsvarshær YPG fikk støtte fra USA og klarte å påføre IS deres første nederlag. IS ble jaget ut av Kobane.

I den raserte byen og andre deler av Rojava er dermed en samfunnsbygging Folkvord omtaler som forbilledlig for Midtøsten, gjenopptatt.

Les også: Kurdere har opprettet en fredelig plett i Syria

Mange kilder døde eller i fengsel

– I en del av verden der alle land er en mosaikk av mange nasjonaliteter, religioner og kulturer, vektlegger Rojava at alle som bor der, skal ha samme rettigheter, forteller Erling Folkvord.

I boka beskriver han hvordan Rojava-samfunnet virker.

Det ledende Demokratiske enhetspartiet PYD er ideologisk søsterparti til kurdiske PKK som Erdogan avbrøt fredsforhandlingene med i Tyrkia.

– Dermed er Rojava-myndighetene terrorister for Tyrkia?

– Ja. I likhet med at en stadig større del av den tyrkiske befolkningen, anklages også demokratiprosjektet i Syria for å være terrorister, sier Folkvord.

– Det er bakgrunnen for den tyrkiske invasjonen i Syria i slutten av august, og for at Tyrkia har støttet Islamsk Stat og andre jihadistgrupper i mange år.

For å finne ut av alle konfliktlinjene fant Folkvord ut at han måtte studere forholdene også i andre land for å finne ut av kurernes situasjon.

«Så mange fra det flerkulturelle Midtøsten har hjulpet meg i åra jeg har jobba med denne boka: Kurdere, arabere, turkmenere, assyrere, armenere. Jeg fikk nye venner i Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Noen av dem er nå døde eller i fengsel», skriver han i boka.

Les også: USA kritisk til Tyrkias angrep på YPG

Noe positivt med Norge

Hva så med Norges rolle overfor kurderne og Rojava? «Norsk dobbeltspill», heter det i et eget kapitel om norsk politikk.

«Den internasjonalt kjente fredsnasjonen Norge har lang tradisjon for å støtte Tyrkias krig mot kurderne. Norge har solgt og selger våpen til Tyrkia, med unntak for en kort periode i 1995. Kongsberg-gruppen leverer avansert militærmateriell uten en gang å kreve at Tyrkia ikke skal bruke de norske produkta i krigen mot kurderne eller i de folkerettsstridige angrepa i Irak og Syria», skriver Folkvord.

Men den kritiske forfatteren og politikeren har ikke entydig refs av Norge.

– Norge anser ikke PKK som terrorister. Det er ett punkt der Norge skiller seg ut fra USA og EU, sier Folkvord til ABC Nyheter.

– Det er en av grunnene til at Norge kunne spille en forsoningsrolle i Tyrkia fra 2009-2011. Men det hele endte med at daværende statsminister Erdogan ikke ville slutte fred.

– Men det negative er at Norge i praksis alltid har vært alliert med Tyrkia i krigen mot PKK og blokaden av Rojava, sier Erling Folkvord.

Denne helgen går for øvrig kunstprosjektet «New World Embassy Rojava» av stabelen i Oslo rådhus i regi av Oslotriennalen.

Les også:

Norge uten mening om Tyrkias krig mot kurderne

Frp-Sandberg: Norge bør gi kurderne våpen