Er du et morgenmenneske? Det kan du ha arvet fra neandertalerne

Ny forskning viser at neandertalerne var morgenmennesker.

Forskerne har nå sammenlignet DNA fra fossiler av neandertaler med det moderne mennesket, skriver New York Times.

Funnene viser at noen av neandertalernes gener som bestemte deres tidsoppfatning kan ha blitt overført til den delen av befolkningen som liker å stå opp tidlig.

Se video: Ser ikke hva som kommer før det er for sent

Mye til felles

Forskning på neandertaler-DNA har siden 90-tallet vist det vi har mye til felles med den utdødde menneskearten. For om lag 700.000 år siden delte våre slektslinjer seg, mest sannsynlig i Afrika. Mens forfedrene til moderne mennesker i stor grad ble værende i Afrika, migrerte neandertalerne til Eurasia.

Emigrantene delte seg så i to grupper for omtrent 400.000 år siden. De som dro vest ble neandertalerne, mens gruppen som beveget seg østover utviklet seg til arten denisovanere.

For rundt 40.000 år siden forsvinner imidlertid sporene etter disse to artene. Før de døde ut rakk våres art å spre seg og å leve sammen med de utdødde menneskene. I dag finner man spor av deres DNA i de fleste nåværende mennesker.

Påvirker døgnrytmen

Forskeren John Capra, genetiker ved Universitetet i California, har sammen med flere forskere sett på hvilke gener som ble overført og de mener at noen av genene har gitt fordeler i kampen om tilværelsen.

Noen av genene som ble vanligere over flere generasjoner, var knyttet til søvn. i den nyeste studien, publisert i tidsskriftet Genome Biology and Evolution, har de undersøkt hvordan disse genene kunne ha påvirket de utdødde menneskeartenes døgnrytmer.

Inne i cellene til alle dyrearter reagerer hundrevis av proteiner med hverandre i en 24-timers syklus. De styrer ikke bare når vi sovner og våkner, men påvirker også appetitten og metabolismen vår.

246 gener

For å utforske neandertalernes og denisovanernes døgnrytmer, undersøkte Dr. Capra og hans kolleger 246 gener som hjelper til med å styre kroppens biologiske klokke. De sammenlignet versjonene av genene fra neandertaler- og denisovanerfossiler med de i moderne mennesker.

Forskerne fant over 1000 mutasjoner som var unike kun for nålevende mennesker og for neandertalere og denisovanere. Deres analyse avslørte at mange av disse mutasjonene sannsynligvis hadde viktige effekter på hvordan den biologiske klokken opererte.

Forskerne så på det lille antallet varianter av vår indre klokke som noen nålevende mennesker har arvet fra neandertalere og denisovanere. For å se hvilke effekter disse variantene hadde på mennesker, undersøkte de genene til en halv million frivillige fra Storbritannia gjennom UK Biobank, en britisk DNA-database.

Sammen med sitt DNA ga frivillige svar på en lang liste med helse-relaterte spørsmål, inkludert om de var morgenfugler eller natteravner. Til Capras overraskelse økte nesten alle de gamle biologiske klokkevariantene sjansene for at de frivillige var morgenmennesker.

– Ikke gunstig i seg selv

Tendensen til å være en morgenperson kan ha vært evolusjonært fordelaktig for våre forfedre som bodde lenger nord i Europa, og dermed kan det ha vært en neandertalsk genetisk egenskap som var verdt å bevare.

– Vi tror ikke nødvendigvis at det å være en morgenperson i seg selv er det som er gunstig, men at dette faktisk er et signal om å ha en døgnrytme som er mer tilpasningsdyktig til endrede lysnivåer. Å ha en raskere biologisk klokke fører også til at man står opp tidligere, sier Capra.