EØS og norsk arbeidsliv:
Anniken Hauglie ber ESA om nåde for norsk forhandlingsmodell i verftsstrid

Les om den betente RKL-striden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji (RKL) når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig,

2017: I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.

12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

– Den beste og trolig raskeste veien til løsning på saken går gjennom forhandlinger mellom partene. Det er partene som har ansvar for lønnsdannelsen. Det er dette jeg nå har formidlet til ESA. Jeg har tillitt til at partene tar sitt ansvar og finner en løsning på saken.

Det sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie idet hun i dag sender et svarbrev til EFTAs overvåkingsorgan ESA, i striden om utenlandske arbeidstakere ved norske verft skal få samme godtgjøring som norske.

ESA besluttet 25. oktober i fjor at Høyesteretts avgjørelse i spørsmålet om borteboer- og kostgodtgjørelse er i strid med EUs traktater.

Dermed er for første gang skjebnen til en høyesterettsdom om norsk arbeidsliv satt til doms i overvåkingsorganet i Brussel.

Les også: Støre forutsetter at Høyesterett følger EU-lovverket i arbeidslivsspørsmål

Ber for norsk arbeidslivsmodell

I brevet skriver Hauglie at ESAs synspunkter godt kan løses både ut fra hensynet til EUs lover og Høyesteretts avgjørelse i saken.

«Løsningen må etableres av de sosiale partnerne i overensstemmelse med det norske systemet for lønnsdannelse. Som vist i detalj nedenfor, viser nøkkelorganisasjonene i det sosiale partnerskapet vilje til løsninger som også ta hensyn til innvendingene ESA reiser.», heter det (ABC Nyheters oversettelse fra engelsk).

Kinkig for LO

I bakgrunnen for denne striden ulmer LO-kongressens vedtak i 2013 om at norske arbeidslivsregler skal ha forrang dersom det oppstår motstrid til EØS-avtalen.

At ESA kan overprøve norsk Høyesterett, er i strid med dette kongressvedtaket, sa LO-leder Gerd Kristiansen til ABC Nyheter 17. januar.

Les også: – Jeg er skremt over at LO-ledelsen stikker hodet i sanden overfor EØS

Forhandlinger pågår

I brevet orienteres ESA om at de ulike forbundene for de ansatte har ulike interesser, og at de er villige til å forhandle om en løsning.

Også på arbeidsgiversiden er det strid. NHO-foreningen Norsk Industri støtter ESAs syn om at godtgjøring for reise, kost og losji til utenlandske arbeidstakere ikke bør allmengjøres.

Byggenæringens Landsforening mener derimot at norske bedrifter vil få store konkurranseulemper for norske bedrifter som bruker norske arbeidere, dersom utenlandsk arbeidskraft kan hentes inn billigere.

Departementet opplyser i brevet at NHO og LO har nedsatt et utvalg som skal revidere punktene om godtgjørelse for reise, kost og losji i tariffavtalen. Arbeidet skal være klart til 1. mai.

ESA oppfordres til å gi denne prosessen tid. Partene skal møte opp i departementet for å oppdatere om situasjonen i forhandlingene innen 31. mars.

– Vi skal nå studere svaret, men merker oss at Norge mener det er mulig å finne en løsning som er forenlig med EØS-avtalen. Det mener også ESA, sier ESAs president Sven Erik Svedman i en kommentar.

– Vi har en konstruktiv dialog med Norge og ser fram til hva prosessen mellom partene i arbeidslivet vil føre til, legger han til.

Artikkelen er oppdatert