Verden

EØS-etterslepet fortsetter å vokse: – Ikke viljen det går på

Trass høyt trykk på å få ned etterslepet, fortsetter tallet på EU-lover som skal inn i EØS-avtalen, å øke. Det finnes ingen kvikkfiks, sier EU-ambassadør.

Tallet på EU-lover som venter på å bli innlemmet i EØS-avtalen, fortsetter å øke.
NTB
Publisert Sist oppdatert

På et møte i EØS-komiteen torsdag ble 45 rettsakter vedtatt innlemmet.

Men samtidig har tallet på utestående rettsakter økt til 571, en oppgang på 54 rettsakter siden forrige møte i komiteen.

Dermed er etterslepet nå langt over den «magiske» grensa på 500 rettsakter.

– Ikke vondt i viljen

– Det finnes ingen kvikkfiks. Det er ikke vondt i verken viljen eller evnen, men ting må kvernes gjennom systemet, sier Norges EU-ambassadør Anders Eide til NTB.

Han peker på at mellom 500 og 600 rettsakter nå blir innlemmet årlig, mot rundt 400 tidligere.

Dagens EU-lover er også ofte mer komplekse en tidligere og berører flere fagområder samtidig. Det gjør behandlingen mer komplisert.

Samtidig har EU i lang tid vært irritert over det store etterslepet. Etter det NTB kjenner til, er dette et gjentakende tema i møter mellom norske politikere og EU-kommisjonen.

Omstridte energidirektiver

I etterslepet ligger blant annet rundt 70 energilover. Noen av dem har ligget der lenge.

Som NTB tidligere har omtalt, ble de tre omstridte energidirektivene fra 2018 – fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet – heller ikke denne gangen formelt innlemmet.

Men direktivene er blitt behandlet i EØS-komiteen og er nå oversendt til EU-kommisjonen og Stortinget. På grunn av mange tilpasninger må de trolig også godkjennes av EUs ministerråd.

Beslutningen om å si ja til de tre direktivene førte til at Senterpartiet forlot regjeringen i januar i år.

verden etterslep eøs eu