Enighet på Stortinget: Epstein-kommisjonen får tilgang til hemmelig informasjon

Onsdag kom presidentskapet med sin innstilling til en ny «Epstein-lov», som skal gi den planlagte kommisjonen de nødvendige fullmaktene for sitt arbeid.

Tidligere har regjeringen blitt kritisert for å ville legge inn begrensninger i hvilken informasjon kommisjonen skulle få innsyn i.

Forsvarsministeren ville at den nye særloven skulle slå fast at kommisjonen ikke kunne få tilgang til etterretning fra E-tjenesten.

I den enstemmige innstillingen fra presidentskapet legges det ikke inn noen slik begrensning.

Skal behandles av EOS-utvalget

Det legges opp til at kommisjonen kan anmode EOS-utvalget på Stortinget, som passer på de hemmelige tjenestene,som å innhente opplysninger fra etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene på kommisjonens vegne.

– Vurderingen av detaljeringsnivået på opplysninger som videreformidles, skal skje i dialog med kommisjonen, heter det i innstillingen til ny lov.

Første visepresident på Stortinget, Morten Stordalen (Frp), mener at kommisjonen nå har fått rammevilkår som gjør at de kan gjøre en god jobb.

– Det er viktig at når vi sier at vi ønsker å granske og ha en gjennomgang, så skal det være en full gjennomgang. Det er viktig at granskningen har tillit i befolkningen og at kommisjonen får så vide tilganger som mulig, sier han til NTB.

– Og det mener jeg vi nå har fått.

Også Aps Lise Selnes, som har vært saksordfører for saken, er fornøyd med særloven.

– Det er viktig at kommisjonen får de lovhjemlene den trenger for å innhente informasjon samtidig som grunnleggende prinsipper om rettssikkerhet, personvern og taushetsplikt overholdes. Det sikrer vi med denne loven, sier hun.

Rød tråd: Ingen partitilknytning

Da Epstein-kommisjonen ble oppnevnt, la Stortinget vekt på at ingen av medlemmene skulle ha noen partitilhørighet.

Siden EOS-utvalget har flere tidligere politikere som medlemmer, slår den nye loven fast at det bare er de to medlemmene i utvalget som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse, som skal behandle innsynsforespørslene fra kommisjonen.

– Det var viktig for oss at de som behandler dette ikke har noen partipolitisk tilknytning, sånn at det er en rød tråd i det, sier Stordalen.

Skal ikke søke innsyn i for mye

Det legges også inn noen sikkerhetsmekanismer. Blant annet en bestemmelse om at kommisjonen ikke skal søke innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større utstrekning enn nødvendig.

– Bestemmelsen er ment som en påminnelse til kommisjonen om at det er særskilte hensyn som gjør seg gjeldende når det søkes innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger, og at det kan ha alvorlige skadefølger dersom slike opplysninger blir kjent for uvedkommende, heter det i merknadene til innstillingen.

Medlemmene pålegges også taushetsplikt, og Stortingets administrasjon skal være klareringsmyndighet for kommisjonen og personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen.

Rødt: Ikke godt nok

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det er bra at loven endelig kommer på plass.

– Stortinget overkjører regjeringen og Forsvarsdepartementet og sikrer økt innsyn for kommisjonen, også i graderte dokumenter fra de hemmelige tjenestene. Det skulle bare mangle. Alle steiner må snus, sier hun.

Hun mener likevel at lovforslaget ikke er godt nok.

– Kommisjonen blir bedt om å ta hensyn til utenlandsk etterretning, ikke bare å finne fakta i saken. Det synes Rødt er unødvendig.

Ledes av tidligere redaktør

Epstein-kommisjonen skal ledes av tidligere redaktør i Dagens Næringsliv, Amund Djuve. Den skal undersøke norsk utenrikstjeneste og andre etater i kjølvannet av avsløringene i Epstein-dokumentene og skal ta for seg forhold helt tilbake til før Oslo-avtalen i 1993.

Kommisjonen skal komme med en endelig rapport innen 31. januar 2028.

I statsbudsjettet for i år ble det satt av 22 millioner kroner til kommisjonens arbeid.