– En farlig og kostbar løsning som leter etter et problem

Den 21. oktober gjennomførte Russland en test av det atomdrevne kryssmissilet Burevestnik. Av Nato kalt «Skyfall». Det ble kjent søndag.

– Missilet fløy 14.000 kilometer og var i lufta i rundt 15 timer, sa general Valerij Gerasimov, som er sjef for generalstaben i Russland i en uttalelse til president Vladimir Putin, søndag.

Nå bekrefter sjef i etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, til ABC Nyheter hendelsen. 

– Vi kan bekrefte at Russland har gjennomført en ny testskyting av det langtrekkende kryssermissilet SKYFALL (Burevestnik) på Novaja Semlja. Missilet hadde kjernefysisk fremdrift og fløy denne gang vesentlig lenger enn tidligere, sier han.

Fortsatt under utvikling

Missilet, som skal kunne utstyres med et atomstridshode, drives av en kjernereaktor. Det skal gi missilet svært lang rekkevidde, og dermed ha evne til å angripe mål over hele kloden i enhver retning. 

I rapporten «Fokus 2025» skriver Norges etterretningstjeneste at Burevestnik trolig kan «fly i uforutsigbare baner egnet til å omgå luftvern ved å utnytte retningsbestemte blindsoner i systemenes varslings- og avskjæringskapasiteter».

Russland har testet missilet siden 2016, forteller Stensønes, og legger til at det fortsatt vil ta tid før missilet er ferdig utviklet og kan utplasseres i styrkene.

– Missilet er under utvikling. Hensikten er å gi missilet svært lang rekkevidde og økt evne til å omgå missilforsvar.

Mer vil ikke Stensønes si om testen, missilet eller hva vi burde være bekymret for. Dette på grunn av skjermingshensyn. Men han understreker at Etterretningstjenesten følger med på russisk aktivitet.

– Farlig og kostbar løsning

Det er ingen Nato-land som har et atomdrevet kryssermissil i sitt arsenal, og det er heller ingen som har dette i utvikling.

Det forteller førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, til ABC Nyheter.

– USA har flyleverte kryssermissiler som kan bære kjernefysiske stridshoder som spiller en lignende rolle som det Burevestnik antagelig er ment å gjøre.

I likhet med Stensønes sier Haga at det fortsatt er en god stund til Burevestnik vil være operativt og i særlig store mengder. Han mener missilet hittil ikke har vist seg som noe å være særlig bekymret for.

– I og med at dataene som er sluppet så langt tyder på at Burevestnik er et kryssermissil som beveger seg i underlydsfart, utgjør det egentlig teknisk sett ikke noen teknisk veldig krevende trussel å møte, sier Haga.

Haga forteller at russerne framstiller det som at den tilnærmet ubegrensede rekkevidden til kryssermissilet gir det mulighet til å angripe mål fra uventede retninger på et globalt plan, for eksempel fly til det nordamerikanske kontinentet via Antarktis.

– Men det vil likevel fortsatt kunne oppdages og bekjempes som et konvensjonelt drevet kryssermissil i det det begynner å nærme seg et forsvart område.

– Det virker som en farlig og kostbar løsning som leter etter et problem.

Lang transporttid

Så hva er det vi burde være bekymret for?

– Det en så langt bør være mest bekymret for er nok risikoen for utslipp av radioaktivitet i forbindelse med videre testing og utvikling, sier Haga.

Øyvind Gjølme Sælnes seksjonssjef for seksjon beredskapsanalyser ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), sier til ABS Nyheter at de ikke har avdekket noe unormalt ved sine målestasjoner på nåværende tidspunkt. Men legger til:

– Hvis det har vært utslipp i forbindelse med Russlands testing av kryssermissilet, så er det lang transporttid med vær og vind til Norge, og det vil ta tid før det eventuelt kan registreres på våre målestasjoner.