En defekt immunrespons kan være årsaken til «lang-covid»-symptomer

Etter hvert som flere og flere av jordas befolkning har gjennomgått coronainfeksjon, har også antallet som opplever langvarige symptomer i ettertid økt.

Såkalt «lang-covid» («long-covid») er en samlebetegnelse for symptomer mennesker kan slite med i ettertid av en coronainfeksjon, som ikke kan forklares med noe annet enn at det kommer som følge av det.

Kognitive plager som hodepine, hukommelsestap og konsentrasjonsvansker er eksempler på dette.

Sett tidligere hos HIV-pasienter

Nå har amerikanske forskere muligens funnet svar på hvorfor noen covid-pasienter i lang tid etterpå opplever kognitive plager.

Det skriver nettstedet Science News.

Coronaviruset kommer vanligvis ikke direkte inn i hjernen, og skal derfor alene ikke forårsake disse symptomene. I stedet mener forskere immunsystemets respons, selv ved milde alvorlig tilfeller av corona, kan påvirke hjernen.

Dette er derimot ikke nytt, og er tidligere sett hos personer med HIV, influensa, ME og til og med kreftpasienter som gjennomgår cellegiftbehandling.

Forskjellen med covid-19 er omfanget på antall smittede.

Skyldes trolig immunsystemets respons

Flere forskere, med nevrolog Joanna Hellmuth ved University of California San Francisco i spissen, undersøkte forskjeller i væsken som omgir hjernen og ryggmargen hos 13 personer med langvarige kognitive symptomer etter en coronainfeksjon, og fire personer som ikke hadde det.

De fire personene uten kognitive symptomer hadde normal hjerne-ryggmargsvæske, mens 10 av de 13 personene som hadde varige symptomer hadde abnormiteter i væsken. Noen av disse pekte i retning av immunsystemets respons.

Resultatene ble publisert i Annals of Clinical and Translational Neurology 19. januar i år.

Reiser mange flere spørsmål

Hellmuth hadde tidligere studert hvilken effekt HIV har på hjernen, og la derfor raskt merke til likheter i de nevrologiske symptomene i de to ulike virusinfeksjonen.

Ifølge Hellmuth maler de to infeksjonene nøyaktig det samme kliniske bildet.

Så langt kan ikke analysene peke nøyaktig på hvilke endringer som er viktige, men forskerne mistenker at kroppens antistoffer feilaktig angriper viktige proteiner i hjernen.

Selv om studien liten, og reiser mange flere spørsmål, viser den en reell forskjell i hjerne-ryggmargsvæsken, sier Hellmuth.

– Dette er en veldig liten studie, men dataene tyder på at det er et reelt biologisk grunnlag i disse kognitive endringene. Dette er ikke bare mennesker som er stresset, vi ser abnormiteter som vi vanligvis ikke ser i hjerne-ryggmargsvæsker, sier hun til Science News.

Ligner på det som skjer ved cellegiftbehandling

En annen studie publisert 10. januar på bioRxiv.org, viser også mye av det samme.

Studien, som ennå ikke har blitt vurdert av andre forskere, analyserte menneskelige vev og mus infisert med coronavirus. Analysen viste at en type immunceller kalt mikroglia var overaktive i hjernen ved coronainfeksjon.

Når mikroglia er overaktiv, kan de skade omkringliggende hjernevev.

– Mikroglia-overaktivitet ligner også på den som forårsakes av giftige cellegiftbehandlinger, sier Michelle Monje, medforfatter av studien. Hun er nevrolog og forsker ved Stanford University.

Mikroglia var mer aktive i hjernen til mus infisert med corona enn hos uinfiserte mus.

Forskerne fant også et lignende mønster da de studerte hjernevev fra ni personer som hadde dødd med covid-19. Det er derimot usikkert på hvor godt disse prøvene representerer flertallet av mennesker som har opplevd mild coronasykdom, og som lever med ettervirkninger.