Én av fire kvinner i tvil før valget

Utslaget er tydelig: 26,5 prosent av kvinnene sier at de ikke har bestemt seg ennå, mot 18,1 prosent av mennene.

Undersøkelsen er gjennomført av InFact for ABC Nyheter.

I alderen 30–44 år er 33,7 prosent ubestemte – mer enn dobbelt så mange som i gruppen 65+, hvor kun 11,9 prosent er i tvil.

Rådgiver Per Rusten i InFact, sier:

– Kvinner og 30–44-åringer er tydelig mer ubestemte. Valgundersøkelsen 2021 viser også at kvinner og velgere i 30–40-årene oftere bestemmer seg senere, det vil si under valgkampen, like før valgdagen og på selve valgdagen. Dette er et kjent mønster. Mye vil avhenge av mobilisering og hvilke saker som oppleves relevante. Men man må huske på usikkerheten er større i undergrupper med større feilmargin, og én måling etablerer ikke en trend, sier Rusten til ABC Nyheter.

Flest i tvil blant kvinner og unge

Mens 76,3 prosent av mennene har bestemt seg, gjelder det samme for bare 67,3 prosent av kvinnene. Omtrent én av fire kvinner er ubestemte.

Tallene viser et tydelig mønster, og valgforskere peker på flere mulige forklaringer.

Professor ved Universitetet i Oslo, Jørgen Bølstad, sier til ABC Nyheter: 

– At kvinner i større grad er usikre er kanskje mer overraskende. Norske kvinner har de siste årene hatt høyere valgdeltakelse enn menn. Det er vanskelig å si om det er partiene som ikke klarer å appellere til kvinnene, eller om det er kvinnene som tar seg god tid med å bestemme seg.

I den eldste gruppen (65+) har hele 83 prosent bestemt seg for et parti. I aldersgruppen 30-44 har 60,5 prosent bestemt seg, mens i den yngste gruppen 18–29 er andelen 63 prosent.

– Det gjør meg litt nervøs, sier leder i Rød Ungdom, Amrit Kaur til ABC Nyheter.

Hun mener at mye av usikkerheten blant unge stammer fra de politiske prioriteringene de siste årene.

Og utdyper:

– En av mine store frustrasjoner er at unge har blitt sviktet den siste tiden. Fritidsklubber blir lagt ned, skoler blir lagt ned og kollektivtransporten underfinansieres, sier hun til ABC Nyheter.

Unge mer avventende

Bølstad peker på at unge velgere ofte er mer avventende, noe som kan føre til lavere valgdeltakelse.

– I tillegg ser vi nok også en alderseffekt, altså at folk får mer stabile holdninger og partipreferanser etterhvert som de blir eldre, sier han.

Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, støtter Bølstads vurdering: 

– Jeg tror nok at når man blir eldre og har stemt mye på det samme partiet og på den samme siden at det er lett å gå i den samme tralten, sier Svenneby til ABC Nyheter.

Nestleder i AUF, Gaute Skjervø, mener ansvaret for å nå unge velgere ligger hos partiene selv.

– Hvis velgerne ikke stemmer på det, så er det partiets ansvar. Vi har hatt for få unge velgere de siste årene. Jeg opplever at Arbeiderpartiet er i vekst. Da jeg ble leder i AUF for litt over et halvt år siden, hadde vi 5 prosent oppslutning. Nå er vi mellom 15-20 prosent, sier Skjervø til ABC Nyheter.

Kan vippe valget

Bølstad mener at utfallet kan avgjøres nettopp av disse velgerne:

– Ja, det er åpenbart viktig hvem som klarer å overbevise de som ikke har bestemt seg, og vi ser at både kvinner og yngre velgere kan være grupper hvor det er mulig å hente velgere, sier han.

Han peker også på småpartienes rolle:

– En annen joker her er hvorvidt småpartiene kommer seg over eller under sperregrensen. Dette kan gi store utslag i mandater, selv om det dreier seg om få stemmer. Det mest åpne akkurat nå er hvordan det går med KrF, som ser ut til å ligge akkurat rundt det avgjørende nivået på fire prosent. Hvorvidt de klarer å komme over grensen kan avgjøre om det blir rød-grønt eller blått flertall.

Jana Birke Belschner, valgforsker ved Universitetet i Bergen, peker på at kvinner generelt stemmer oftere på venstresiden enn menn.

– Her er det venstrepartier som har mest å vinne ved mobilisering. Middelaldrende velgere er derimot muligens mer interessant for borgerlig side – de er gjerne litt mer opptatt av skatt enn velferd, og de er gjennomsnittlig mindre venstreorientert enn eldre generasjoner, sier hun til ABC Nyheter.

Samtidig understreker hun det er snakk om ganske store grupper som er nokså diverse, og det vil være vanskelig for ethvert parti å få alle (eller signifikant mange) fra en så stor gruppe på sin side.

Flere grunner

Bølstad peker på flere mulige grunner til at velgere i disse gruppene fortsatt ikke har bestemt seg.

– For de yngste kan det til dels handle om manglende erfaring, kunnskap, og interesse. Yngre velgere har typisk lavere oppmøte ved valg, og skifter parti oftere. For gruppen 30–44 handler det kanskje mer om den såkalte tidsklemma, og muligheten til å følge med på politikken.

Han understreker at det å stemme er en vane, og at grupper som er i tvil ofte kan ha lavere tillit til at politikk kan utgjøre en forskjell for dem.

Belschner mener særlig temaene i årets valgkamp kan være en del av forklaringen:

– Valgkampen i år, og særlig i det siste, har handlet mye om barnefamilier. Det gjør det kanskje vanskeligere for dem som er opptatt av disse temaene – gjerne kvinner og småbarnsforeldre – å vite hvilket parti som faktisk tilbyr det beste alternativet, sier hun.

Samtidig mener Belschner at aldersforskjellene kan forklares ved:

– De over 65 står mye mer trofast ved «sitt» parti, og de har gjerne stemt for samme parti i mange år. Så da spiller det som skjer i valgkampen en mindre rolle. Derimot er yngre generasjoner mer villig til å bytte parti, og legger dermed mer vekt på hva de enkelte partiene sier under valgkampen før de tar en endelig avgjørelse.

Med under en måned igjen til valgdagen kan nettopp disse velgerne avgjøre hvem som får makta.