Emmett Till (14) ble brutalt drept etter anklager fra Carolyn Bryant Donham – nå er hun død

Kvinnen som kom med anklagene som førte til at den svarte 14-åringen Emmett Till ble lynsjet i 1955, døde 88 år gammel onsdag denne uken, skriver BBC. Carolyn Bryant Donham ble frem til i fjor forsøkt rettsforfulgt for anklagene som førte til at Till ble torturert, mishandlet og drept.

Hendelsen regnes som et av de mørkeste kapitlene i moderne amerikansk historie. I sine upubliserte memoarer nektet Carolyn skyld i det grusomme drapet som ble utført av hennes ektemann og hans halvbror. Samtidig har Tills familie krevd at Bryant Donham skulle arresteres for drapet.

Hadde talevansker

Det var i august 1955 at Chicago-gutten Emmett Till var i sørstaten Mississippi for å besøke slektninger. Emmet hadde talevansker. Han stammet og slet blant annet med å uttale bokstaven «b». Som følge av talevanskene hadde hans mor lært ham å plystre hvis det var noe han slet med.

Emmet gikk til en dagligvarebutikk for å kjøpe tyggegummi. Butikken ble drevet av Carolyn Bryant Donham og hennes mann Roy Bryant som i 1955 henholdsvis var 21 og 24 år gamle, ifølge Dagbladet. Etter at Emmett hadde forlatt butikken skal Carolyn ha sagt til Roy at Emmett hadde opptrådt respektløst overfor henne. Hun sa også at han hadde tatt på henne og plystret.

Nøyaktig hva som skjedde i butikken er fortsatt uvisst.

Brutalt drept

Ektemannen Roy fikk nyss om hvem den afroamerikanske gutten var og oppsøkte Emmetts slektninger sammen med halvbroren sin John William Milam.

Da halvbrødrene ankom Emmets slektninger fant de 14-åringen i senga. De tvang ham opp, bakbandt ham og førte han ut i en bil. Deretter kjørte de til en låve hvor de torturerte mishandlet Emmet før de drepte ham og dumpet liket i Tallahatchie-elva.

Det nærmest ugjenkjennelige liket av Emmett Till ble funnet i elva tre dager senere.

(Saken fortsetter under bildet).

Ble frifunnet

Halvbrødrene ble stilt for retten i november samme år. Flere vitner hadde identifisert mennene, men til tross for dette ble de frikjent. Ifølge Dagbladet uttalte flere jurymedlemmer seg om at de visste at halvbrødrene var skyldige, men at det ikke var passende å sende hvite mennesker i fengsel for å ha drept afroamerikanere.

Få måneder etter rettssaken innrømmet halvbrødrene drapet i et intervju med et magasin.

Drapet fikk mye oppmerksomhet i USA og var med på å sette fart for borgerrettighetsbevegelsen i USA som ble større og større utover 50- og 60-tallet.

(Saken fortsetter under bildet).

Grandonkel: Hørte kvinnestemme

Carolyn Bryant Donham, som skal ha anklagd Emmett for respektløs oppførsel ble ikke stilt for retten. Under rettssaken mot hennes ektemann og hans halvbror vitnet Emmetts grandonkel. Han sa da at han hadde hørt en kvinnestemme fra bilen Till ble bortført i før drapet.

I fjor sommer skrev nyhetsbyrået AP at Carolyn Bryant Donham i sine upubliserte memoarer påstår at hun ikke visste hva som ville skje med 14 år gamle Emmett før han ble lynsjet. Hun hevdet i memoarene at hun ikke identifiserte gutten overfor ektemannen og at hun ikke ville at gutten skulle dø.

I memoarene skal Carolyn ha skrevet at hun «følte seg som et offer på samme måte som Emmett», ifølge Dagbladet. Hun uttrykte også anger for hva som hadde skjedd, selv om hun hevdet seg helt uskyldig.

Pårørende sto på sitt

Emmett Tills familie og slekt ønsket lenge å få nå avdøde Carolyn arrestert og stilt for retten. Senest i 2022 krevde Tills pårørende en arrestasjon, nesten 70 år etter at drapet fant sted, skrev Dagbladet i fjor.

Emmett Tills søskenbarn, Rev Wheeler Park Jr., er det siste gjenlevende vitnet som så bortføringen av 14-åringen. Etter at Carolyn døde tidligere denne uken sa han at han ikke bærer nag mot kvinnen.

– Jeg erkjenner at ethvert tap av liv er tragisk og jeg har ingen vonde ønsker eller innstilinger mot henne, sa søskenbarnet denne uken, ifølge BBC.

– Selv om ingen nå vil bli holdt ansvarlig for døden til min fetter og beste venn, er det opp til oss alle å stå til ansvar for utfordringene vi fortsatt står overfor for å overvinne urettferdighet basert på rase.

(Saken fortsetter under bildet).

Biden signerte lov

I mars i fjor undertegnet USAs president Joe Biden en lov som slår fast at rasistisk motivert lynsjing er hatkriminalitet og en føderal forbrytelse i USA.

Loven bærer en strafferamme på opptil 30 års fengsel og er oppkalt etter Emmett Till.

Tusenvis, de aller fleste svarte, led samme skjebne som Emmet Till mellom den amerikanske borgerkrigens slutt i 1865 og frem til 1950-tallet. Lynsjing var ikke å regne som en forbrytelse i det føderale lovverket frem til Biden signerte loven.

– Lynsjing var ren terror, sa Biden da han undertegnet loven sammen med Kamala Harris, USAs første svarte kvinnelige visepresident, ifølge NTB.