Ellefsen om Oscar-reisen til «Elling» i 2002: – Vi var alle vinnere på den røde løperen
Per Christian Ellefsen husker godt den magiske reisen til Hollywood da «Elling» ble Oscar-nominert i 2002 – og hvor kaldt det var i salen.
Annonse
For da Oscar-gallaen gikk av stabelen for 74. gang, var Kodak Theatre, som i dag heter Dolby Theatre, nyåpnet og bød på isnende kald aircondition.
– Jeg hadde på meg norsk bunad og klarte meg godt, men det var mye verre for damene. Folk gikk ut av salen i reklamepausene for å varme seg. Dermed fikk jeg hilst på Nicole Kidman. Jeg er ikke så god på å kjenne igjen folk, men hun var kjempehøy og tynn og så ut som kona til Skipper'n – og var veldig frossen, sier Per Christian Ellefsen.
«Elling» ble nominert til Oscar i kategorien beste fremmedspråklige film, noe som tok filmfolkene fullstendig på sengen.
– Det var en helt vanvittig opplevelse. Filmen ble sett av nær 800.000 publikummere på norske kinoer, men hadde ikke vært vist på filmfestivaler ute og vunnet masse priser, som filmene i dag. Vi hadde ikke engang blitt nominert til Amandapris!
Fikk 50.000
Per Christian Ellefsen, Sven Nordin, som spilte Kjell Bjarne, «Elling»-regissør Petter Næss, produsent Dag Alveberg og manusforfatter Axel Hellstenius reiste over til Oscar-showet.
– Sven og jeg fikk invitasjon til å ta med familien. Jeg tror filmselskapet fikk 50.000 kroner til promotering, ler han i dag.
Deltakelsen ble behørig dekket av norsk presse, inklusive «Skavlan». Ellefsen og Nordin ble kjørt i hvit limousin, poserte på Muscle Beach, foran det ikoniske Hollywood-skiltet og med drinker ved et svømmebasseng.
Annonse
Annonse
– Den største opplevelsen tror jeg er da «Elling» ble vist i en stor kinosal som rommet 2–3000 publikummere, slik de nominerte filmene ble. Vi ble invitert opp på scenen og folk reiste seg og klappet og jublet etterpå.
Tilfeldighet
Det ble ingen Oscar-pris på «Elling», den gikk til tyske «Nowhere in Africa» regissert av Caroline Link. Men det bryr ikke Per Christian Ellefsen seg om:
– Da vi gikk inn på den røde løperen var vi alle potensielle vinnere, og vi følte oss ikke så mye dårligere da vi gikk ut derfra heller.
Egentlig fikk Per Christian Ellefsen rollen ved en tilfeldighet. Han skulle spilt teater, men det ble stoppet rett før prøvene. Da tilbød Næss ham hovedrolle i et lite stykke basert på en Ingvar Ambjørnsen-bok. Det skulle hete «Elling og Kjell Bjarne» og spilles 18–20 ganger.
– Det gjelder å bruke tilfeldighetene når de kommer. Nå har jeg levd med denne karakteren i snart 30 år både på film og teater; vi har et pussig samboerskap, sier Per Christian Ellefsen.
Jack Nicholson-tilbud
Da teatersuksessen førte til at «Elling» skulle bli film, var det ingen selvfølge at Ellefsen og Nordin skulle fortsette i rollene.
– De søkte rundt etter yngre krefter, men etter en tid fikk vi lov å være med på audition. Produsentene ga seg til slutt. Det var nok ikke dumt, vi hadde så stor kunnskap om rollekarakterene fra teaterforestillingen, sier Ellefsen.
Og røper at Hollywood-eventyret var på nippet til å gi ham en rolle mot noen av filmbransjens største stjerner.
Annonse
For på Oscar-gallaen, som han karakteriserer som et skikkelig bransjetreff, «møtte han noen castingfolk». De ville ha ham til å spille manageren til Jack Nicholson i «Når du minst venter det …» (2003), der Nicholsons aldrende sjarmør faller for Diane Keatons karakter etter først å ha datet datteren.
– Halvannet år senere kom det mange henvendelser, men de klarte ikke finne ut av det før jeg skulle i gang med «Mors Elling». Jeg var litt glad for at det ble sånn da jeg så filmen. For han som fikk rollen, ser man bare en snutt av i filmen! Men det var spennende å lukte på den muligheten.
