Elizabeth Holmes tilbake i offentligheten

Filmen skal ha premiere på amerikanske kinoer 16. oktober.

Den tidligere gründeren av selskapet Theranos ble i 2022 dømt til elleve år og tre måneder i fengsel for å ha svindlet selskapets investorer.

Dokumentarfilmen har fått tittelen «You can see everything».

Skapte eufori

Holmes klarte å overbevise både investorer og samarbeidspartnere om at Theranos kunne endre måten blodprøver ble tatt og analysert.

Ifølge Joakim Eikeland, seksjonsoverlege i medisinsk biokjemi ved Bærum sykehus, var det flere grunner til at selskapet fikk så stor troverdighet.

– Hun var rett person, eller feil, på rett tid og sted og hun var spesielt flink til å selge inn produktet sitt på en svært overbevisende måte, sier Eikeland til ABC Nyheter.

Eikeland mener samtidig at selve ideen var troverdig nok til at det var grunn til å tro på en liten revolusjon innen blodprøveanalysering.

– Når hun hadde overbevist mange nok, skapte det slik jeg har lest en eufori som flere og flere ville være med på uten å hverken stille eller høre på de kritiske spørsmålene som burde vært svart ut mye tidligere, sier han.

Theranos hevdet at de kunne gjøre oppimot 70 analyser fra kun én enkelt dråpe blod. Ifølge Eikeland var det grunn til å være skeptisk til påstanden på den tiden, fordi det krevdes mye mer blod for å utføre så mange analyser.

En annen utfordring var at Theranos skulle bruke kapillærblod fra et fingerstikk, fremfor blod tatt direkte fra en vene.

– Kapillærblod har ikke like god kvalitet som venøst blod tatt fra en vene, forklarer Eikeland.

Les også: Elizabeth Holmes' utrolige fall

Umulig i praksis

Eikeland understreker at laboratorieteknologien har utviklet seg betydelig. I dag er det mulig å hente mye informasjon fra blod i svært små mengder. Eikeland mener derfor at det ikke nødvendigvis var selve ideen om å bruke lite blod som var umulig. 

– En ting er å få mange svar på en liten dråpe blod, en annen er hvor mye man kan stole på de svarene, sier han.

Ifølge Eikeland var det nettopp kvaliteten på prøvesvarene som gjorde Theranos’ påstander problematiske.

– Påstanden om at de kunne gjøre dette med tilsvarende kvalitet som rutinemetoder ville jeg i praksis ansett som umulig den gang, sier Eikeland.

En blodprøve skal være representativ for resten av blodet i kroppen. Ifølge Eikeland går det derfor en grense for hvor lite blod som kan brukes dersom resultatet skal være tilstrekkelig nøyaktig. Han påpeker også at Theranos’ «Edison»- maskin, som skulle benyttes til å analysere blodet, etter det han har forstått var ustabil og lite nøyaktig.

– Det burde gått en alarm

For Eikeland er det ikke bare selve teknologien som burde skapt spørsmål i denne saken.

– Det burde gått en alarm på grunn av manglende publiserte vitenskapelige bevis for at teknologien fungerte, sier han.

Ifølge Eikeland etterspurte fagkolleger dokumentasjon, men han mener hemmelighold, juksing og tåkelegging gjorde at selskapet kunne fortsette.

Elizabeth Holmes har meldt seg til 11 års fengselsstraff

nyheter

– Theranos-toget kjørte videre uten at noen turte eller ville trekke i nødbremsen, sier Eikeland.

Kan være svært alvorlig

Problemet med unøyaktige blodprøver er ikke nødvendigvis like alvorlig i alle situasjoner. Eikeland forklarer at betydningen av et feil resultat avhenger av hvilken analyse det gjelder og hvor stor feilen er.

I enkelte situasjoner kan legen først og fremst være interessert i semikvantitative verdier, det vil si om nivået er lavt, middels eller høyt. I akutte situasjoner kan derimot behandlingen være avhengig av et konkret prøvesvar eller utviklingen i flere prøvesvar over tid.

– Da kan feil resultat være svært alvorlig for en pasient, sier Eikeland.

Nå skal «You can see everything» gi publikum et innblikk i Holmes’ liv før soning, samt de første ukene av soningen og hennes egen versjon av historien. 

I trailerens åpningsscene spør filmskaper Nathan Fields om Holmes virkelig mener at hun ikke gjorde noe galt.

– Jeg gjorde ikke det, svarer Holmes.

Se traileren til dokumentarfilmen under: