Norge
Ekstremismeforsker Lars Gule: – Moské-angriperen i Bærum kan ha bommet i planleggingen eller handlet på impuls
– Hvis målet var å slå til mot en full moske og utføre massedrap, har han bommet i planleggingen. Men omstendighetene kan også tyde på at angrepet var en impulshandling.
Det sier ekstremismeforsker Lars Gule. Han understreker at det på nåværende tidspunkt kun blir spekulasjoner.
Men ut i fra det faktum at det bare var en håndfull personer til stede i Al-Noor Islamic Centre-moskeen i Bærum da 21-åringen slo til, kan det tyde på at gjerningsmannen manglet kunnskap om interne rutiner i moskeen.
– Man kan jo bare spekulere i om det skyldes dårlig forberedelse, manglende planlegging og undersøkelser i forkant av angrepet. Men dersom hensikten var
å gjennomføre en masseskyting i en fullsatt moske, så har han forberedt seg svært dårlig. Han har ikke en gang forholdt seg til når det er ettermiddags- eller kveldsbønn, påpeker Gule.
Les også: – Selvradikalisering kan gå uhyggelig fort på nettet
Les også: 21-åringen tok videoopptak under moskeangrepet
– Ekstra pussig
Søndag ble høytiden eid feiret blant muslimer, men den væpnede 21-åringen valgte å gå til aksjon dagen før feiringen da moskeen var nærmest tom.
– Det naturlige ville jo være å sjekke kalenderen, og den forteller at eid-feiringen skulle begynne søndag kveld. Den kan også markeres noen dager. På lørdag, da angrepet fant sted, var det meg bekjent ingen som feiret. Da er det ekstra pussig at han ikke har sjekket bønnetider og eventuelt andre arrangement, mener Gule.
Les også: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept
– Kan tyde på at han var drevet av impuls
Han åpner likevel for en annen forklaring på tidspunktet som ble valgt.
– Det kan også tyde på at han var drevet av impuls, at han ikke hadde noe valg, at han måtte gjøre det da det skjedde. Det kan henge sammen med drapet på stesøsteren, fordi det da kun ville være et tidsspørsmål før det ble oppdaget og han ville komme i politiets søkelys. Her er det ting som åpenbart er uavklart, og det vil det være til forklaringen fra siktede og etterforskningen har oppklart dette, sier professoren.
Les også: Faren til terrorsiktet takker for kondolanser fra moskeen
VIDEO: Politiet har videoopptak som Manshaus tok i moskeen
– Åpner for psykiatrien
Han mener gjennomføringen av angrepet vil kunne få betydning for om 21-åringen blir vurdert som tilregnelig eller ikke.
– Det som åpner for psykiatriske vurderinger i dette, er blant annet knyttet opp mot drapet på stesøsteren. Det at han var utstyrt med våpen, vi har hørt om to hagler og en pistol, skuddsikker vest, hjelm og annen beskyttelse, er på sin side åpenbart et uttrykk for forberedelser. I tillegg var han snauklipt. Men vi skal være svært forsiktige med å trekke bastante konklusjoner før det er gjennomført en psykiatrisk evaluering, svarer Gule.
Les også: Medelever ved folkehøgskole var bekymret for Manshaus
Ser paralleller til Breivik
Han ser også paralleller til massedrapsmannen som angrep Utøya og regjeringskvartalet i 2011.
– Det er flere trekk som kan ligne på Breivik med tanke på fremtoning og påkledning.
Det faktum at han ikke har noe imot fotografering forteller også noe om en type personlighet som kan grense til det narsissistiske eller sykelig selvopptatthet. Det betyr ikke automatisk at han er utilregnelig. Så er det et spørsmål om dette kan være et personlighetstrekk eller noe som har utviklet seg som del av den såkalte radikaliseringsprosessen, sier ekstremismeforskeren.
Les også: PST bekrefter tips om terrorsiktet 21-åring
Advarer mediene: – Det er farlig
Han advarer samtidig mediene mot å publisere bilder som siktede har lagt ut av seg selv. Gule forstår at det kan være fristende for å få variasjon av bilder, men hans oppfordring er å velge ett bilde, ikke slå det stort opp, og heller ikke gjenta navnet mer enn nødvendig.
– Det er åpenbart at han har forsøkt å ta regien ved å legge ut bilder i sosiale medier. Mange av disse bildene er allerede brukt. Selv om offentligheten har interesse av dette, bør mediene være veldig forsiktige med å la seg forføre av angriperes forsøk på å ta regi. Årsaken er at bilder gir identifikasjon, og det vil kunne appellere til en del som sympatiserer med angriperen. Det er det som er det farlige, fordi det kan gjøre vedkommende til martyr og helt.
– Dermed oppnår mediene det stikk mosatte av å skape avsky. Det skal ikke mange sympatisører til. Det er et sterkt musilimhat der ute med høy intensitet. Vi må ikke motivere og inspirere disse, advarer Lars Gule.
Les også: Bærum-ordfører: – Det handler om å trygge det muslimske miljøet
VIDEO: Politiadvokaten: Fortsatt mange ubesvarte spørsmål
juleideer fra kreative ideer