Eksplosjon i trygd til nordmenn

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

258,3 milliarder kroner. Det er hva staten bruker i år på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Beløpet utgjør rundt 12 prosent av statens samlede utgifter.

For tre år siden – i Støre-regjeringens første år ved roret – var tilsvarende tall 193,1 milliarder kroner. Utbetalingene har dermed økt med 65,2 milliarder kroner på tre år. 

Justert for inflasjon er økningen på 42,3 milliarder, viser Finansdepartementets egne beregninger. Den reelle veksten i utgifter blir dermed på 21,9 prosent. Utbetalingene til sykelønn har alene har reelt sett økt med 39,2 prosent. 

Sykepenger, AAP og uføretrygd er ikke nødvendigvis isolerte ordninger. Veien til varig utenforskap starter ofte med sykefravær, går videre til arbeidsavklaringspenger og ender med uføretrygd.

Statssekretær Edvin Søvik (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forklarer veksten slik:

– Sykefraværet i fjor ble høyere enn ventet. Sykefraværet er et felles ansvar, og den nye IA-avtalen fra i år forplikter arbeidsgivere, arbeidstakere og leger enda sterkere enn tidligere avtaler.

– Det er en skam

Nestleder Sveinung Rotevatn i Venstre mener likevel skylden ligger hos regjeringen:

– Dette er mer enn noen andre utgifter vi diskuterer på statsbudsjettet. Regjeringen har lovet et taktskifte for å få flere fra trygd over i jobb, men tallene fra Nav viser det motsatte. Stadig flere havner på trygd. Jeg er bekymret for konsekvensene av at Ap-regjeringen ikke følger opp sine egne løfter.

– I revidert nasjonalbudsjett for 2025 anslår regjeringen at utgiftene til folketrygden øker med 6,5 milliarder kroner – uten at de presenterer ett eneste konkret nytt grep for å snu utviklingen, legger han til. 

Tina Bru i Høyre er enig:

– Det er en skam. Noe av det styggeste vi gjør som samfunn er å fortelle altfor mange mennesker at vi ikke har behov for dem i arbeidslivet. 

– Vi betaler milliarder på milliarder for å holde folk på utsiden. Derfor er det pussig at Støre-regjeringen har gjort det vanskeligere å kombinere trygd med jobb, samtidig som de har strammet inn innleieregler og muligheten til midlertidige ansettelser.

Ikke skyld på Støre

Samtidig var ikke tallene akkurat lave under Solberg-regjeringen: 373.000 gikk på uføretrygd og 173.000 på arbeidsavklaringspenger i slutten av 2021, året Solberg takket for seg. Samme tall i fjor var henholdsvis 386.000 og 202.000 personer. 

Ved utgangen av 2021 var 6,45 prosent nordmenn sykemeldte, fasit i fjor endte på 6,6.

– Det er ikke rimelig å legge skylden på regjeringen alene. Gjennom IA avtalene har ulike regjeringer på sett og vis gitt fra seg mulighetene til å gjøre endringer, og dette har pågått i over 20 år, sier direktør Simen Markussen ved Frisch-senteret.

– Sykefraværet økte under pandemien, og det har ikke gått ned igjen. Når sykefraværet øker får du gjerne høyere overgang til arbeidsavklaringspenger. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er dette også lange utviklingstrekk helt uavhengig av hvem som har sittet i regjering. 

I snitt var altså sykefraværet lavere under Solberg enn da hun gikk av, men under og etter pandemien økte fraværet kraftig, og trenden har ikke snudd.

– Venstre kan, som eneste parti, med en viss grad av rimelighet si at det burde gjøres mer, fastslår Markussen.

Venstre alene i stormen

Venstre er nemlig eneste parti som er villige til å se på sykelønnen.

I dag får man full lønn ved et års sykemelding, inntil 6G. Venstre foreslår å redusere lønnen til 80 prosent etter seks måneder. Ved gradert sykemelding – altså gradvis retur til jobb – skal man fortsatt få full lønn.

– Det er egentlig en veldig forsiktig endring, som de fleste burde kunne si er en god balanse. Om vi skulle få gjennomslag vil Norge fortsatt ha en av verdens rauseste sykelønnsordninger, sier Rotevatn. 

Han får støtte fra Markussen. 

– Sykelønnsordningen burde i større grad legge det økonomiske ansvaret på de to partene som kan gjøre noe med det, arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver bør betale en andel av sykelønnskostnaden gjennom hele forløpet, og sykelønnen bør gradvis reduseres til rundt 90 eller 80 prosent etter man har vært ute en stund.

Høyre fjerner trygd

Men når det gjelder sykelønn setter regjeringen foten ned. Arbeiderpartiet går til valg på å garantere dagens ordning. Søvik peker i stedet på unge:

– Både ungdomsgarantien og varig lønnstilskudd vil bidra til at unge ikke blir varige uføre. I tillegg er vi godt i gang med ungdomsløftet, som skal sikre unge under 30 år oppfølging, jobberfaring eller utdanning. Vi har også styrket tiltakene for å få flere i jobb med 770 millioner i år, sier han, sier han, og legger til: 

– Vi trenger arbeidsgivere som også tør å ta imot de som ikke kan yte 100 prosent, og tilrettelegger. 

Heller ikke Høyre vil kutte i dagens sykelønnsordning. Men de er offensive på uføretrygd. Partiet vil innføre en hovedregel om at ingen under 30 skal uføretrygdes. Det får støtte fra Markussen:

– Jeg tror ikke det er så dumt. Men man må huske at disse menneskene vil motta andre ytelser i stedet. Det betyr ikke at velferdsstaten stenger døren. Når man havner på uføretrygd, blir man gjerne der resten av livet.

Høyre ønsker også en større Nav-reform.

– Ordningene for inntektssikring i Nav er i stor grad helserelaterte. Du må være syk nok for å få hjelp. Det skaper et diagnosejag som ikke gagner noen. Derfor vil vi ha en arbeidsreform av Nav, med ytelser som er rettet mot aktivitet og arbeid – ikke bare hvor syk du er, sier Bru.