Eksplosiv vekst – golf fra eksklusiv herreklubb til folkesport

Siden 2019 har antallet medlemskap tilsluttet Norges Golfforbund økt med 75 prosent, til 167.121 medlemmer 1. november i år. Det er en vekst ingen andre særforbund kan måle seg med.

Samtidig har det skjedd noe med hvilke aldersgrupper sporten appellerer til. Siden 2019 har snittalderen på golfmedlemmene gått ned fra 50,2 år til 43,5 år.

– Vi har nå flere golfspillere i Norge under 20 år enn over 67 år, sier kommunikasjonssjef Tom Rosenvinge i Norges Golfforbund til NTB.

I år vil Golfforbundet passere Norges Håndballforbund i medlemstall. Bare Norges Fotballforbund har flere.

Gutta blir bitt av basillen

Tidligere golfproff Suzann Pettersen har lagt merke til endringen og er kjempefornøyd.

– Jeg ser hvordan særlig unge gutter blir dratt inn i sporten av kompiser nå, og de blir helt bitt av basillen. Jeg har utrolig mange venner der gutta ikke får nok av golf. Det er veldig kult. Jeg tror nok jentene vil følge rett bak, sier hun.

Selv begynte hun med golf da hun var 5-6 år gammel. Det var faren som introduserte henne og brødrene for sporten.

Rosenvinge sier at trenden nå er at venner rekrutterer venner.

– Der det tidligere var slik at foreldrene tok med seg barna og lærte dem opp, en vertikal rekruttering, har vi fått en horisontal rekruttering nå, sier han.

Hovland-effekten

I 2024 ønsket Golfforbundet å vite mer om hva unge, nye golfere tenker om sporten de har begynt med. BTF Innsikt gjennomførte en undersøkelse blant 1220 medlemmer i målgruppen.

– Der svarte to av tre, hele 66 prosent, at det var venner som hadde fått dem til å begynne. En av seks, 15 prosent, sa at de spilte golf i oppveksten, sier Rosenvinge.

Omtrent like mange, 14 prosent, sa de ble motivert av Viktor Hovland.

Hovland ble profesjonell i 2019, var første nordmann til å vinne en turnering i PGA-touren og har fått mye av æren for at golf er i vinden som aldri før, både på banen og på TV-skjermen.

Fysisk og sosial kombo

De unge spillerne er aktive. Halvparten spiller flere ganger i uka, mens ytterligere 28 prosent spiller minst én gang i uka. Langt de fleste spiller med andre, oftest venner, men også med familie.

– Medlemmene spiller generelt ganske mye, i snitt 19-20 runder per år. Vi opplever at alle, uansett alder, setter pris på samholdet, det å ha en felles aktivitet, den kombinasjonen av fysisk aktivitet og sosialt samvær, sier Rosenvinge.

– Det er et fantastisk sted å tilbringe fritiden sin, fysisk og mentalt, sier Suzann Pettersen, og utdyper det hun føler er helt unikt: at alle kan spille med alle.

– Bestefaren min startet å spille golf da han ble enkemann som 70-åring. Han hadde så mye glede av det sosiale, golfturer og miljøet rundt. Vi to gikk også ut sammen.

– Uansett alder og nivå kan man spille sammen, for spillet er deg mot golfbanen, ikke nødvendigvis deg mot de andre. Samtidig har du fire-fem timer du tilbringer sammen med én eller noen få andre, som er utrolig verdifull tid i dagens samfunn, uten forstyrrelser fra teknologi, sier hun.

Mer enn en gåtur

En annen nevnt årsak til at golf er blitt populært, er at det ikke kreves at man er i noen spesiell kroppslig form for å spille. Det gjør det temmelig tilgjengelig å prøve seg.

Så har det vært diskutert hvor mye trening det egentlig ligger i å rusle rundt fra hull til hull, slå på ballen og prate litt innimellom. Også der har ekspertene sjekket hva det kan gi.

– Hver golfrunde gir i snitt mer enn 11.000 skritt, påpeker doktor og professor emeritus David Lindsay ved Universitetet i Calgary sitt sportmedisinske senter i Canada.

I et intervju med National Geographic hevder han at en mann forbrenner 900 kalorier på en snittrunde, mens tilsvarende for en kvinnelig golfer er rundt 700 kalorier.

Lite skader, god forebygging

I 2016 presenterte det medisinske tidsskriftet BMJ en global kunnskapsoppsummering om helsefordeler av å spille golf, basert på over 300 studier. Hovedkonklusjonen var at helsepersonell og beslutningstakere i samfunnet bør oppfordre til og støtte at flere mennesker spiller golf. Studiene viste at golf som sport, forbedret fysisk helse og mentalt velvære hos utøverne, og kan ha bidratt til økt levealder.

I motsetning til en del andre fysiske aktiviteter, ble det kun registrert moderate skader, med ryggskader som vanligst. Å trene på å slå golfballer, ble trukket fram som mulig bidrag til å styrke muskler og balanse og forebygge fall.

Fra snobbesport til allemannseie

Suzann Pettersen gleder seg i dag over at golfsporten har lempet på enkelte regler, men beholdt de grunnleggende verdiene.

– Da jeg startet med golf, falt det i kategorien snobbesport. Det stempelet har gradvis forsvunnet. Det er blitt mer folkelig, med større tilgjengelighet og bredde i baner. Det er stadig flere klubber som ikke har den klassiske kleskoden, hos de fleste er den nok nesten borte. Det er veldig fint å komme på golfbanen og se et mye mer multifasettert bilde av hvem som er der: alder, utseende og nivå, sier hun, og mener dessuten at sporten ikke er så dyr som den har hatt rykte for å være.

– I hvert fall ikke sammenlignet med alpint eller langrenn, da er ikke golf spesielt dyrt verken å begynne med, kjøpe utstyr til eller utøve, sier hun.

Skrevne og uskrevne regler rundt etikette står fremdeles sterkt i golf, noe Pettersen mener er riktig og viktig, og hun påpeker at man egentlig ikke får så mye av sånt fra andre steder.

– Det handler om respekt, disiplin og gentlemanship. Det regelverket følger de aller, aller fleste. Så gjør det nok at golf fremdeles er sett på som litt gammeldags, men det tenker jeg er helt ok.