Ekspertgrupper skal se på ungdomskriminaliteten – opposisjonen savner tiltak

– Barn som begår alvorlig kriminalitet, faller ofte mellom flere stoler fordi de ikke skal straffes som voksne, men heller ikke kan ivaretas fullt ut av barnevernet. Regjeringen vil tette dette gapet og setter ned en ekspertgruppe for å finne nye tiltak og rammene for et eventuelt nytt bo- og rehabiliteringstilbud, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.

Mehl peker på at det er rundt 200 svært aktive lovbrytere under 18 år som begår gjentatt kriminalitet og står for mye av økningen i ungdomskriminaliteten.

– Denne lille gruppen er til stor skade for seg selv og andre, skaper utrygghet i lokalmiljøet og er i risiko for å bli rekruttert til mer organisert kriminalitet, sier Mehl.

Såkalte Nasjonale Trygghetshus kan dermed være aktuelt.

– Ett av tiltakene som skal utredes, er Nasjonale Trygghetshus, som et bo- og rehabiliteringstilbud hvor barn som har begått alvorlig kriminalitet, kan få klarere rammer og mer helhetlig oppfølging av helsevesenet, barnevernet, politiet og andre rundt barnet, sier Mehl.

Se video: Her styrter passasjerflyet

Krevende spørsmål

Hun understreker at en viktig oppgave for ekspertgruppen blir å ta stilling balansen mellom barnas beste og samfunnsvernet, hvor disse hensynene møtes, og blant annet rammene for tvang og frihetsberøvelse. Mehl betegner dette som krevende spørsmål.

Det ligger ofte store og sammensatte utfordringer bak når barn og unge begår lovbrudd. Dette kan være rusproblemer, dårlig psykisk helse og vanskelige hjemmeforhold. De har dessuten oftere vært i kontakt med barnevernet og gjør det dårligere på skolen.

Men én sektor alene klarer ikke å både bekjempe kriminalitet og årsakene til den, påpeker barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– Nå følger regjeringen opp Barneverninstitusjonsutvalgets NOU Trygg barndom, sikker fremtid, som påpekte manglende samarbeid om de mest utsatte barna, og at det må vurderes nye tiltak for gruppen, særlig de under 15 år, som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, sier Toppe.

Utvalg skal vurdere forebygging

Ekspertgruppen skal ledes av statsforvalter og tidligere justisminister Knut Storberget i Innlandet, og fristen for arbeidet er 1. mars 2025.

Samtidig skal en annen ekspertgruppe identifisere tiltak for bedre forebygging av kriminalitet blant unge. Mandat og sammensetning av denne ekspertgruppen blir ferdigstilt i løpet av kort tid.

Problemet i dag er at ansvaret for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er spredd på mange ulike sektorer og mellom stat og kommune. Siden ingen har det helhetlige og overordnede ansvaret, er risikoen stor for at barn og unge som har problemer, ikke fanges opp og får den nødvendige hjelpen.

Toppe peker på at hjelpen ofte kommer for sent, er for dårlig koordinert, og at tiltak som virker, ikke benyttes i tilstrekkelig grad.

– De skal se med nye øyne på både organisering og ansvarsdeling mellom tjenester og forvaltningsnivå, sier Toppe.

– Handlingslammet

Både Høyre og Frp mener tiden er moden for tiltak, ikke nye utredninger. Frp-leder Sylvi Listhaug kaller regjeringen handlingslammet.

– Regjeringen har lovet tiltak veldig lenge nå. Med dette tempoet er jeg redd vi totalt mister kontrollen på den kraftig økende ungdoms- og gjengkriminaliteten, sier hun.

– Frp vil innføre lukkede institusjonsplasser for unge under kriminell lavalder som har begått gjentatt og alvorlig kriminalitet. I tillegg må vi øke straffenivået og senke den kriminelle lavalderen, for å nevne noe, sier Listhaug.

Regjeringen har lukket øynene for ungdomskriminaliteten for lenge, fastslår Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth.

– Vi trenger tiltak nå. Høyre har foreslått å styrke politiet, innføre et hurtigspor for å dømme ungdom raskere og opprette et nasjonalt institusjonstilbud for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det er viktig for å trygge Norge og for å hjelpe barn og unge ut av kriminalitet, sier hun.