Eksperter tviler på Trumps plan om avvæpning av Hamas

President Donald Trump kunngjorde nyheten natt til fredag norsk tid og omtaler avtalen med Hamas som «et monumentalt skritt mot varig fred og trygghet».

Seniorforsker Erik Skare ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) frykter at planen kan bli vanskelig å sette ut i livet.

At Hamas går med på avvæpning, er imidlertid et positivt tegn, understreker han.

– De har aldri tidligere strukket seg så langt, sier Skare, som har skrevet bøker både om Hamas og Islamsk hellig krig.

– Men jeg registrerer at Israel sier at dette ikke er godt nok, og at de krever at våpnene må overleveres til Israel, sier han.

– Det ser også ut til å være gnisninger mellom de palestinske militsgruppene i Gaza. Islamsk hellig krig har slått fast at det som meldes er upresist, og sier at de har mange reservasjoner, påpeker Skare.

– Ikke optimistisk

– Jeg er ikke særlig optimistisk med tanke på at dette vil bli gjennomført slik det er presentert, sier Juha Mäkelä, direktør ved Det finske instituttet for Midtøsten-studier til STT.

Han viser til at det raskt har oppstått problemer med gjennomføringen av tidligere avtaler Trump har presentert.

– Partene tolker avtalevilkårene ulikt. Hvem som skal ta det første initiativet, tolker de også forskjellig, sier Mäkelä.

– Og Israel holder hardnakket fast ved sine egne sikkerhetskrav, selv under press fra USA, påpeker han.

Israelsk tilbaketrekking

Trump hevder at Hamas har gått med på full avvæpning, og at israelske styrker skal trekke seg ut av Gaza etter at avvæpningen er fullført.

Hamas understreker på sin side at de israelske styrkene, som i dag okkuperer nærmere 70 prosent av Gazastripen, må trekkes ut før de legger ned våpnene.

– Det er nettopp dette som gjør det vanskelig å tro på at denne avtalen innebærer det Trump påstår, sier Skare.

Etnisk rensing

Om Israel overhodet er villige til å forlate Gazastripen, er et åpent spørsmål, mener han.

– Vi har en høyreekstrem regjering i Israel, og den har sterke territorielle ambisjoner. Statsråder som Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir har eksplisitt sagt at Gaza må etnisk renses og bli en del av Israel, sier Skare.

– Statsminister Benjamin Netanyahu har også gjort det klart at det aldri skal etableres en palestinsk stat vest for Jordanelva, og han har sabotert ethvert tilløp til etablering av palestinsk styre i Gaza, sier han.

Uklar styrke

Trumps plan innebærer utplassering av en internasjonal stabiliseringsstyrke, men den er ikke etablert. Det er også uklart hvilke land som skal delta i en slik styrke, og hvilket mandat den får.

– Det er mange hindre på veien for denne styrken. Flere palestinske grupper er imot dersom mandatet også innebærer at styrken skal delta i avvæpningen, sier Skare.

– Islamsk hellig krig har sagt at enhver internasjonal part som prøver å intervenere for å avvæpne dem, vil bli regnet som en fiendtlig part, påpeker han.

– Den israelske regjeringen har også lagt ned veto når det gjelder hvilke land som får delta i en slik styrke, sier Skare.

Daglige angrep

Fra israelsk side heter det også at de vil forbeholde seg retten til å angripe når de mener landets sikkerhet er truet, noe de har gjort daglig siden våpenhvilen i Gaza ble innført for snart ti måneder siden.

– Det store spørsmålet er hvor stort press Trump-administrasjonen er villig til å legge på Israel. Det er de som sitter med nøkkelen her, sier Skare.

– Israelerne sier at de aksepterer en internasjonal stabiliseringsstyrke, de aksepterer våpenhvileplanen, de aksepterer avvæpning av Hamas, men bare så lenge det ikke går på bekostning av deres egen operasjonelle frihet, sier han.

Siden Hamas nå sier at de går med på avvæpning er det åpenbart at ballen nå ligger hos Israel, mener Skare.

– Hamas forsøker nok å vise amerikanerne hvem som er den reelle spoileren her, sier han.