Eksperter: Keir Starmer kan stå av stormen

Førsteamanuensis Fay Farstad ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen understreker at situasjonen er svært vanskelig, men at Starmer kan komme til å bli sittende.

Minst 80 Labour-politikere har stått fram og bedt Starmer trekke seg – og noen av hans ministre har ymtet frampå med det samme.

Mandag holdt Starmer en tale der han skulle vise at han tok grep for å endre kursen og for å overbevise motstanderne i partiet om at han må fortsette.

– Det ser jo ikke bra ut og talen til Starmer mandag var god, men ikke så god at han klarte å stilne kritikerne, påpeker Farstad.

Stor usikkerhet

Dosent i engelskstudier ved Universitetet i Agder, Erik Mustad, mener også at utgangen på politiske krisen i Storbritannia er usikker.

– Labour-partiet er splittet, men det er ikke satt i gang en lederkamp ennå. Venstresiden gjør opprør, men det har vi sett før uten at ledere har måttet gå, sier Mustad til NTB.

Han påpeker at flertallet i partiet ennå ikke har sagt hva de mener om en lederkamp.

– Starmer selv har sagt han vil fortsette og er villig til å kjempe for det, understreker Mustad.

Farstad mener at Starmer kan komme til å bli sittende, selv om det blir nok støtte i partiet for flertall for et nytt valg av leder. Hvis det blir et ledervalg, deltar også Starmer i det.

– Starmer er selv bestemt på å fortsette. Han ønsker ikke at Labour skal bli som de konservative med stadig opprivende strid om ledere. Hans budskap er at det blir kaos og utløser politikerforakt og kan forsterke den økonomiske ustabiliteten. Dette har han en viss støtte for, sier Farstad.

Manglet radikale tiltak

Førsteamanuensis Farstad påpeker at talen til Starmer mandag manglet konkrete, nye og mer radikale tiltak for å løse britenes utfordringer.

De to siste årene har vært svært krevende for britene, med økonomisk nedgang som følge av Brexit, og energikriser etter Russlands invasjon i Ukraina og nå Iran-krigen. Velgerne kjenner dette godt på kroppen.

– Dette har vært ytre rammer som Starmer ikke har hatt mye skyld i. De konservative satt ved makten i 14 år før Starmer tiltrådte. Han arvet mange problemer, og det skal noe til å snu utviklingen på bare to år. Hovedproblemet til Starmer har nok også vært mangel på god kommunikasjon til velgerne. Starmer er ikke veldig karismatisk og har på det feltet ikke vært god nok, fastslår Farstad.

Mustad sier at det er mange saker som har gått mot Starmer i det siste.

– Mange tror nok ikke at han vil klare å gjenopprette tilliten, men samtidig er nok også oppfatningen at det kan bli enda mer kaos med en ny leder. Det er også mange som mener at statsministeren må ta ansvar for å styre videre, sier Mustad.

Usikre kandidater

Som mulige kandidater til å erstatte Starmer trekker Farstad fram borgermesteren i Greater Manchester, Andy Burnham. Han må imidlertid bli valgt inn i Underhuset først, et resultat som ikke skal tas for gitt. Andre utfordrere er tidligere visestatsminister Angela Rayner og helseminister Wes Streeting, men de mangler bred støtte.

Farstad mener at Labour uansett sitter trygt med makten i tre år til.

– De trenger jo strengt tatt ikke skrive ut nyvalg. De vil nok være redde for å slippe til krefter som Reform UK. Farstad peker for øvrig på det paradoksale i at Nigel Farages parti Reform UK gikk ut som den store vinneren i lokalvalget nylig. Farage solgte inn Brexit, for å gi britene mer penger til helse, mindre innvandring og bedre økonomi. Brexit har ikke ført til noe av dette, tvert imot, påpeker hun.

Farstad peker på at oppslutningen om lokalvalget nå i mai var bare på rundt 30 prosent, og mange av disse velgerne valgte åpenbart å stemme i protest.

– Spørsmålet er hva de resterende 70 prosentene mener.

Utenlandske aktører

Hun forteller at Reform-partiet fikk store donasjoner fra utenlandske aktører før valget, som blant annet gjorde det mulig med en forsideannonse på avisa The London Standard med anti-Starmer-budskap før valget.

– Partifinansieringen i Storbritannia har fått preg av amerikanske tilstander, med tunge private aktører. Dette blir nok et spørsmål for Storbritannia framover, tror hun. Skjev partifinansiering er jo en trussel motdemokratiet, legger hun til.