Eksperter forklarer hvorfor minnene kan føles uklare om pandemien

– I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sa daværende statsminister Erna Solberg på denne dagen, 12. mars, for fem år siden.

Det er en pressekonferanse de fleste husker. Men hva med resten? Pandemien varte i nesten to år før regjeringen erklærte den for over.

Du har kanskje tenkt det selv eller hørt andre si det; at det er som pandemien er litt glemt – en tid vi har færre minner fra enn andre perioder i livet?

For resten av coronapandemien kan være mer uklar for noen, tror nevropsykolog og førsteamanuensis ved UiO, Ylva Østby Berger.

– Det kan absolutt tenkes at pandemien føles som en mindre innholdsrik del av livet, i den grad vi holdt oss så mye hjemme og gjorde færre ting.

– Det kan også hende at vi husker mindre fra livet under pandemien, fordi vi har kategorisert de minnene som et kapittel som er veldig annerledes enn det livet var før og etter. Minnene er der, men vi har ikke så ofte tilgang på dem, fordi vi befinner oss i et annet mindset. Da trenger vi noen påminnelser for å huske det igjen, men bare gi det litt tid, og litt håndsprit, så dukker nok minnene opp igjen, sier hun til ABC Nyheter.

– Erna Solberg vil nok for alltid huske 60-årsdagen sin

Berger påpeker at hjernen ofte slår sammen like hendelser slik at man har en tendens til å huske dem som samleminner.

– For eksempel var nedstengningene ofte preget av hjemmekontor og å se på Bent Høie og Espen Nakstad på pressekonferanser. Når vi tenker på «pandemi», kommer kanskje disse minnene opp, og det vil være færre av dem, fordi de blir slått sammen til en ubestemmelig masse, sier hun.

Nevropsykologen forklarer også at hendelser som skjedde uavhengig av pandemien, ofte kan bli husket bedre.

– Om en i familien giftet seg, eller man reiste til Syden, som det jo etter hvert var mulig å gjøre, husker man det kanskje mer som ordinære hendelser, uavhengig av «pandemi».

– Unntak er selvfølgelig «kohort-konfirmasjon» og tilsvarende, hvor disse store livshendelsene ble gjennomført med pandemirestriksjoner. Erna Solberg vil nok for alltid huske 60-årsdagen sin i lys av dette, sier Berger.

– Litt som Oddvar Brå

Berger mener det sosiale aspektet spiller en rolle. Når vi snakker mindre om pandemien, husker vi den dårligere.

– Vi ble kanskje litt lei av felles referanser om dopapirhamstring og klapping fra balkonger og hjemmekontor uten bentøy, sier Berger.

Allikevel tror Berger at de store hendelsene under pandemien vil bli husket.

– Men så er det også enkelte ting som vil huskes svært godt. Litt som folk over en viss alder husker hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, vil mange huske hvor de var da Norge stengte ned i mars 2020. Selv glemmer jeg ikke dagene før den store pressekonferansen, da det var så mye usikkerhet og motstridende råd, sier hun til ABC Nyheter.

Se video: «Svarene vi fikk, sjokkerte oss»

– Det blir som et ugressmiddel

Martin Bystad er psykologspesialist ved UNN i Tromsø og har doktorgrad i hukommelse. Han påpeker det samme som Berger.

– Det ble veldig rutinepreget. Og alle dagene ble veldig like. Og det vet man fra hukommelsesforskningen, at hvis alt er veldig rutinepreget og veldig likt, da får vi litt problemer med å skille dagene fra hverandre, sier han til ABC Nyheter.

Han tror episoder som vekker følelser huskes bedre.

– Jo mer nøytral informasjonen er, jo mindre husker vi av den. Så det som er enten veldig positivt eller veldig negativt husker vi bedre. Et bryllup vil jo være en positiv ting, eller begravelse vil jo på det motsatte hold være negativt, sier han.

Bystad tror glemselen kan være bra for oss.

– Det blir som et ugressmiddel. Vi glemmer litt av det negative, mens vi sitter igjen med det positive. Derfor kan man huske kvelder med familien og brettspill, mens at man måtte gå med munnbind, har glemselen tatt bort, sier Bystad.