Eksperter advarer: Norsk digital uavhengighet er en utopi

Norge står i en ekstremt prekær situasjon. 

Mellom 40 og 60 prosent av norske offentlige tjenester kjører i dag på serverne til de tre amerikanske gigantene Microsoft, Amazon og Google.

I et intervju med ABC Nyheter legger ikke ekspertene skjul på alvoret. Sjefsforskerne i SINTEF Digital, Andreas Landmark og Gunnar Brataas, og spesialrådgiver Harald Næss er samstemte.

– Vi har vært naive

På spørsmål om Norge har vært naive i oppbyggingen av det digitale samfunnet, er svaret kontant:

– Ja, jeg syns det. Jeg tror at vi i for stor grad ikke har gjort konsekvensanalyser av hva dette egentlig betyr, sier Næss til ABC Nyheter.

De peker på at Norge i årevis har prioritert kortsiktige gevinster og lave priser fremfor nasjonal sikkerhet. 

– Jeg kan vurdere om skal jeg kjøre det i sky eller skal jeg kjøre det selv? Det ene koster 100 kroner, det andre koster 200 kroner. Da valgte jeg det billigste. Men den prisen vi ikke ser, er nettopp det tapet av kontrollen. Den kommer ikke som en regning den dagen du inngår kontrakt, forteller Landmark.

 De påpeker samtidig at problemet ikke ligger i selve produktet de amerikanske selskapene tilbyr, men konsentrasjonen av utenlandske tjenester i seg selv. 

USA eier «nøkkelknippet»

Selv om dataene fysisk kan være lagret i serverhaller i Europa, betyr ikke det at Norge har råderett. 

Ekspertene peker spesielt på US Cloud Act (2018), som gir amerikanske myndigheter rett til å kreve utlevert data fra amerikanske selskaper, uavhengig av hvor i verden de er lagret.

– Stoppknappen sitter et eller annet sted i USA. Hvis en leverandør blir pålagt av amerikanske myndigheter å stenge tilgangen eller gi innsyn, har norske myndigheter i praksis ingen rettsmidler, utdyper Brataas.

– Man kan faktisk ikke lagre i noen andre sin kjeller og si at jeg ikke er amerikaner. Er man underlagt jurisdiksjon, så er man det. Og det kan man ikke styre seg opp fra, fortsetter han.

Et legitimt mål i krig

Det kanskje mest skremmende poenget som kom frem under konferansen, er hvordan vår sivile infrastruktur nå smelter sammen med stormaktspolitikk. 

Fordi de amerikanske skytjenestene også brukes av det amerikanske forsvaret, endres risikobildet for Norge dramatisk.

– Vi ser jo det at nå blir våre teknologileverandører utpekt som legitime mål i krigføring. De blir sett på som en del av en våpenleveransekjede, og dermed så blir de mål. Det er en ganske alvorlig utvikling, forklarer Landmark.

Dersom en konflikt eskalerer, kan norske helsedata eller NAV-systemer i teorien bli rammet bare fordi de ligger på samme plattform som amerikanske militære systemer.

Alt om nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Løsningen: En «nasjonal sky» basert på samdrift

For å ta tilbake kontrollen foreslår ekspertene en modell kalt Offentlig SkySamdrift (OSS). Dette er ikke et forsøk på å bygge en norsk kopi av Google, men et samarbeid der norske etater bruker hverandres eksisterende datasentre.

«Fryktkultur» hindrer endring

Til tross for at teknologien finnes og risikoen er kjent, sitter pengene og viljen fast i systemet. 

Ekspertene peker på organisatoriske hindringer for samarbeid på tvers av etater.

– Det må jo klareres lenger opp. Det er her det kommer til mellomledd-sjiktet. Det er de som er ansvarlig for at ting virker og ansvarlig for risiko, sier Brataas til ABC Nyheter.

Han beskriver en kultur der man sjelden blir straffet for å velge de store amerikanske aktørene, selv om det kan svekke nasjonal sikkerhet på sikt. 

Samtidig advares det om en snikende kompetanseflukt: 

– Hvis man bare følger den utviklingen som er nå, så vil vi snart ikke ha noen offentlige datasentre igjen. Da mister vi den kompetansen, legger Brataas til.

– Må starte reisen nå

Budskapet fra konferansen er en formaning til deltakerne om bevissthet. 

Norge trenger ikke være 100 prosent selvforsynt med alt digitalt, men vi må ha kontroll over de mest kritiske systemene.

– Det beste hadde vært å begynne i går, men det nest beste er å begynne i dag, avslutter ekspertene.