Ekspertenes råd: Slik kan du redde økonomien i 2023

– Jeg tror det blir en tøff tid for veldig mange de kommende månedene, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun til ABC Nyheter.

Når ABC Nyheter ber henne kikke inn i den økonomiske spåkulen for året som kommer, er det flere ting som hun trekker frem.

– Det er ventet at styringsrenten skal videre opp i 2023, så her er det viktig å forberede privatøkonomien på enda dyrere boliglån. Prisstigningen har vært større enn forventet gjennom dette året, og vi skal ikke utelukke at dette kan fortsette også inn i 2023, opplyser hun.

Hun tror at det at vi har hatt høy prisvekst i år, vil kunne føre til høyere lønnsvekst neste år, dersom arbeidsledigheten holder seg lavt.

– En bør alltid ha en plan for en renteoppgang, samt være forberedt på ulike livshendelser slik som arbeidsledighet, samlivsbrudd, barn og sykdom, sier forbrukerøkonomen.

– Er det noe vi vet med sikkerhet, så er det at vi ikke vet hva fremtiden bringer.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

SSBs prognoser: – Blir verre før det blir bedre

Tidligere i desember la SSB frem sine prognoser for 2023. Den var av den traurige sorten.

– Det blir verre før det blir bedre. Men vi venter ikke resesjon eller noe økonomisk tilbakeslag for norsk økonomi. Det blir svak vekst framover, men norsk økonomi kommer til å være konjunkturnøytral, noe som betyr at Fastlands-BNP vil være på et nær normalt nivå, sa SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.

Perioden med hyppige og til dels kraftige renteøkninger går ifølge dem mot slutten. Rentetoppen vil ligge på 3 prosent og nås i starten av neste år, ifølge SSB.

Få oversikt

Ifølge Incedursun er rådet klart til de som frykter de neste månedene:

– Skaff deg oversikt over hva du har av kommende utgifter og inntekter og rydd opp i økonomien din.

– Har du lån og andre gjeldsposter som har gått til inkasso, kan det være lurt å prioritere disse, sier hun. hun anbefaler også å gå gjennom alle regninger og sorter dem etter betalingsdato.

– Lag en oversikt over alle lån og kredittkort du har. Prioriter hvilke regninger du må betale først. Her bør du velge den eldste og dyreste gjelden først, som eventuell kredittkort- og forbrukslån.

Prioriter sparing over livskvalitet

Hun oppfordrer de som fortsatt har litt penger ekstra, til å sette av til uforutsette hendelser.

– Venn deg til å spare litt. Noen må gi opp livskvaliteten sin og være litt forberedt og tenke på morgendagen. Reduser forbruket, ha en shoppingfri periode og unngå unødvendig småkjøp. Ikke handle på impuls og planlegg matinnkjøpene.

Mange sitter også på mange ting i skap og boder de kanskje ikke har bruk for.

– Selg ting du ikke trenger, for eksempel på Finn.no. Er det noe du absolutt trenger, så kan du kjøpe brukt istedenfor nytt, sier forbrukerøkonomen. Hun peker også på fordelene med delingsøkonomi som en mulig ekstrainntekt.

– Har du bolig, hytte og/eller bil, kan dette leies ut for inntil 10.000 kroner skattefritt i året.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Disse endringene kommer

Etter nyttår vil det komme en del endringer fra regjeringen som kan påvirke folks lommebok.

• Omtrent 60 prosent av oss vil få noe lavere skatt
• De som har barn i SFO vil få lavere utgifter da det innføres 12 gratis timer i uka på SFO for 1. og 2 klassinger.
• For fulltidsstudenter vil studiestøtten øke.
• Enslige forsørgere får økt barnetrygd fra og med 1. mars, og barnetrygden som alle får prisjusteres.
• De som sparer i BSU får 10 prosent og ikke 20 prosent igjen på skatten for pengene som settes inn.
  
  

– Her svekkes boligsparings-ordningen for unge, og det mener jeg er svært skuffende, sier Incedursun.

I tillegg vil minstepensjonister få 333 kroner mer i månedlig utbetaling.

– Jeg tror ikke dette beløpet vil påvirke lommeboken i nevneverdig grad, påpeker forbrukerøkonomen.

I faktaboksen under kan du også se hvilke grep hun anbefaler å ta før nyttår.

Sparegrep før nyttår

Det er noen grep du kan ta før nyttår for å redusere skatten, ifølge forbrukerøkonom Derya Incedursun.

BSU: Skal du spare på BSU (Boligsparing for ungdom) må du sikre at sparebeløpet ditt står inne på konto innen fristen. Bankene har ulike frister for når pengene skal være registrert på konto. Normalt pleier dette å være 31. desember eller noen dager før årsskifte. Se bankens nettside for informasjon. Du kan maksimalt spare 27 500 kroner i året, og du får igjen 20 prosent i skattefradrag. Dette betyr at du kan oppnå en skattefordel på inntil 5 500 kroner om du klarer å fylle opp BSU-kvoten før nyttår.

IPS: De som sparer i IPS (Individuell pensjonssparing). Du kan sett inn et sparebeløp på opptil 15. 000 kroner i året, og 22 prosent av alt du sparer får du igjen på skatten. Skattefordelen blir kr 3300. IPS har vanligvis frist samme dag som BSU, se nettsiden til din bank.

Fyll opp frikortet: Fra det året du fyller 13 år, kan du få et frikort (et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt) dersom du tjener 65 000 kroner eller mindre i løpet av året. Har du ikke fylt opp frikortet, kan du fortsatt tjene flere skattefrie kroner før årsskiftet.

Aksjer med tap: Har du tapt penger på aksjer som ikke er plassert på en aksjesparekonto (ASK), og du ønsker å selge disse i nær fremtid, kan du gjøre dette før nyttår og få skattefradrag på tapet på neste års skattemelding. Hvis tapet er realisert 6. oktober eller senere, vil du få 37,84 prosent skattefradrag på tapet.

Spar formuesskatt: Hvis nettoformuen din er over fribeløpet på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektefeller), må du betale formuesskatt. Har du planer om å gi gaver eller forskudd på arv til barn i nær fremtid, kan det være lurt å gjøre det før nyttår. Skattesatsen på formueskatt er 0,95 prosent. Satsen for formuer over 20 millioner kroner er på 1,1 prosent.

Vær oppmerksom på at barna må være 17 år og over for å få eget fribeløp for formuesskatt, ellers lignes de sammen med foreldrene. Husk også på at stipend fra Lånekassen fases gradvis ut hvis barn har nettoformue over kr. 454 075 (for år 2022).

Fondsrekorden som snudde

Under pandemiårene var det rekordmange som benyttet anledningen til å investere i aksjefond. Første halvdel av året sparte nesten annenhver nordmann i fond. Ifølge Kapital viser statistikken også at man innen desember har solgt seg ut av fond for over 195 millioner kroner i det norske markedet.

– Jeg er ikke overrasket over at mange tar ut penger i en periode der familieøkonomien er under press. Det er ikke noe som påvirker de proffe – de har rikelig med penger til salt i grøten og vin attpåtil. Men for vanlige mennesker er det annerledes, og de vil ta ut penger i større grad. Det skyldes en kombinasjon av at man trenger penger eller er redd for å tape sparepengene sine, sier professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole til Kapital.

– Nå som økonomien er strammere, og fondssparing ikke virker å ha samme appell lengre; bør fondssparingen fortsette til tross for dette, eller er det bedre steder for disse pengene nå?

– Alle som investerer i aksjer eller fond vil før eller senere oppleve nedgang i markedene. Mitt råd er at en holder seg til sin opprinnelige spareplan dersom en fortsatt har rom i økonomien. Vær langsiktig selv om markedene svinger. På den måten vil du over tid høste oppgangen i aksjemarkedet, svarer forbrukerøkonomen.

– Svingninger i markedet er ikke uvanlig, og det er vanskelig å time slike svingninger. Du har større sjanse til en positiv avkastning på lang sikt om du sparer jevnlig, enn om du forsøker å kjøpe og selge på riktige tidspunkter.