Ekspert: – Vi går inn i den tredje atomalder

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Et nytt atomvåpenkappløp har begynt, konstaterer Wall Street Journal. 

Men i motsetning til den kalde krigen, må USA ifølge avisen forberede seg på to likestilte konkurrenter heller enn én – samtidig som landet har mistet sitt store forsprang både industrielt og økonomisk.

Wall Street Journal hevder at et stadig tettere bånd mellom Russland og Kina – som var nær kjernefysisk konfrontasjon under en grensekonflikt i 1969 – har løftet den strategiske usikkerheten for USA og deres allierte i Europa og Asia til et nytt nivå.

– Den tredje atomalder

– Bevegelsen nå går i retning av å bygge opp atomvåpenarsenaler, ikke å redusere dem. Vi går inn i den tredje atomalderen, som vil ligne langt mer på den kalde krigen enn 1990- og 2000-tallet, sier Matthew Kroenig, direktør for Scowcroft-senteret ved tankesmien Atlantic Council. 

Den tidligere Pentagon-ansatte var med i den tverrpolitiske kommisjonen som i 2023 anbefalte overfor Kongressen at USA bør utvide sitt atomvåpenarsenal i et svar på Kinas opprustning. Trump har uttalt at han vil kutte ned på atomvåpen, men det kan han ifølge avisen ikke gjøre hvis USAs rivaler ikke gjør det samme. 

I slutten av oktober beordret han det amerikanske forsvarsdepartementet (krigsdepartementet) om å gjenoppta testing av atomvåpen, for første gang siden 1992.

– USA reagerer sent

Tall fra Federation of American Scientists viser at USA i dag besitter 5.117 atomstridshoder, inkludert 3.700 utrangerte i reserve. Russland har 5.459, mens Kina har 600. Ifølge amerikanske anslag vil Beijing ha tatt igjen USA i utplasserte atomstridshoder innen midten av 2030-årene.

Samtidig investerer Nord-Korea, som inngikk en formell militærallianse med Russland i fjor tungt i interkontinentale raketter og ubåtkapasitet som kan nå det amerikanske fastlandet.

Direktør Vipin Narang for Center for Nuclear Security Policy ved MIT hevder overfor Wall Street Journal at USA har reagert sent på disse nye truslene. 

– Hele vårt moderniseringsprogram for atomvåpen var bygget på antagelsen om videre kutt sammen med Russland, og at Kina og Nord-Korea ikke ville utfordre USAs strategiske posisjon. Alle disse antagelsene har vist seg å være feil, sier Pentagons strategisjef under Biden-administrasjonen.

Spiller på USA-frykt

Mens Russland har kommet med atomtrusler for å kompensere for svakheter ved sine konvensjonelle styrker, påpeker kinesiske strateger overfor avisen at dynamikken er omvendt i Asia.

– For Kina handler det om at fordi USA frykter å tape en konvensjonell krig, foreslår noen bruk av atomvåpen mot Kina i Taiwan-stredet, sier seniorforsker Zhou Bo ved Tsinghua-universitetet i Beijing.

– Kina bør øke arsenalet sitt. Ikke for å oppnå paritet, men nok til at USA aldri våger å tenke på å bruke atomvåpen mot Kina. Da kan Kina vinne en konvensjonell krig, fortsetter den pensjonerte obersten som tidligere har ledet Senteret for sikkerhetssamarbeid i det kinesiske forsvarsdepartementet.

– Russerne sløser

Da Trump beordret gjenopptakelse av atomtesting, støttet han seg blant annet på at «andre land angivelig tester atomvåpen.» Kreml reagerte da med å avvise at Burevestnik-testen var en atomvåpentest.

– Burevestnik- og Poseidon-våpnene er ikke fullt ut operative, og har større psykologisk enn militær betydning. For russerne handler mye av motivasjonen om å skape frykt, og å få oss til å snakke om dette skremmende missilet, sier Fabian Hoffmann, ekspert på atomvåpen og missilteknologi ved Universitetet i Oslo til Wall Street Journal.

– Det sluker forsknings- og utviklingsbudsjettet deres. I bunn og grunn kaster russerne bort pengene. Kineserne har en langt smartere tilnærming: de bygger stridshoder og interkontinentale ballistiske missiler, og prøver ikke å utvikle noe merkelig eller eksotisk, fortsetter doktorgradsstipendiaten.