Ekspert tror krigen kan vare enda ett år

Mens europeiske statsledere, Trump og Zelenskyj jobber på høygir for å få slutt på Europas største krig siden 2. verdenskrig, lar Putin bombene regne over sivile mål. 

Russlands president Vladimir Putin holder sin årlige pressekonferanse ved årets slutt i Moskva, Russland 19. desember 2025.
Publisert

– Slik ressurssituasjonen er på begge sider så får nok minst ett år til med krigføring, antakelig lenger.

Det er scenariet oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, mener er det mest sannsynlige. Han tror sjansen for fred henger i en tynn tråd, og at risikoen for mer krig er overhengende.

– Så lenge ingen av partene klarer å bygge opp en stor nok styrkeoverlegenhet og kampkraft til å avgjøre krigen på slagmarken, vil det fortsatt avhenge av Russlands og Ukrainas evne til å tåle angrep mot egen infrastruktur bedre enn motparten og bryte ned motpartens økonomiske og industrielle evne. 

På dette utdelingsbildet tatt 16. desember 2025 og publisert 17. desember 2025 av pressetjenesten til den 93. separate mekaniserte brigaden i Kholodnyi Yar i de ukrainske bakkestyrkene, røyker de ukrainske soldatene Dmytro med kallesignalet «K2»,og Denys med kallesignalet «Bars», som nettopp har kommet tilbake fra frontlinjeposisjoner etter 130 dager med kamper nær Kostyantynivka.

– Russland er ikke uovervinnelig

Ydstebø mener det først og fremst handler om vilje til å sette hardt mot hardt, og om prioriteringer.

– Det er i stor grad et ressursspørsmål, og der er Europa, selv uten USA, suverent overlegne Russland. Det handler om politisk vilje til å forhindre en ny krig i Europa ved å sørge for at Ukraina kan vinne den krigen som har pågått siden 2014. Russland er ikke uovervinnelig, selv om de er veldig gode i å få oss til å tro de er det.

– Er du overrasket over at Ukraina har holdt stand i snart 4 år?

– Ikke etter at de klarte å gjennomføre motoffensiver og tvinge russerne til en strategisk stillstand i 2022. Når Ukraina i tillegg fikk nok støtte fra USA og Europa til å holde Russland stangen, så ble avgjørelsen flyttet fra slagmarken til politisk vilje, økonomi og industri.

– Ingen av partene er heller så svekket at de må fire

  – Hvordan tror du en fredsløsning vil se ut for Ukraina?

En skadet eldre kvinne ser ut av sitt knuste vindu mens en bygård ble truffet av en russisk drone under et luftangrep i Kyiv, Ukraina, tirsdag 23. desember 2025.

– Det kommer an på det militære grunnlaget for en våpenhvile eller fred. Forhandlinger, som de som pågår nå, må forholde seg til situasjonen i krigen, spesielt på land, men også på sjøen og i lufta. Selv med seig russisk framgang i Donbas, så er ingen av partene sterke nok til å tvinge den andre til å gi opp, og må derfor kompromisse om det skal bli slutt på kamphandlingene.

Ifølge Ydstebø virker ingen av partene villige til å bøye av, men i stedet er innstilt på å slåss for å tvinge motstanderen i kne.

– Ingen av partene er heller så svekket at de må fire, og mener derfor de har mer å tjene på å fortsette framfor å akseptere en våpenhvile eller fred som gjør at de ikke når målene sine. Målene med krigen for Ukraina og Russland er helt uforenlige, så det omtrent ikke noe felles grunnlag for forhandlinger, utover at krigen koster mer enn den smaker.

– Putin er omtrent like langt fra seier

Ydstebø mener derfor det logiske er at krigen derfor vil fortsette.

– Russland er tydelige de vil ha kontroll på Ukraina og landets ressurser, mens Ukraina vil styre seg selv og ha de okkuperte områdene tilbake. Der er jeg redd vi står så lenge Ukraina kan forsvare seg og Russland fortsatt er i stand til å føre krig.

På dette bildet, tatt fra en video levert av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste torsdag 25. desember 2025, prøver russiske soldater å sikre pålitelig kommunikasjon på et ikke oppgitt sted i Ukraina. (Russisk forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP)

– Putin ser foreløpig ut til å lykkes med sin utmattelses-taktikk. Er Russland nærmere seier nå?

– Putin er omtrent like langt fra seier som han var for tre og et halvt år siden. Krigen hadde allerede da endret karakter til en industriell utmattelseskrig, der avgjørelsen i stor grad flyttes fra fronten til politisk vilje, økonomi og industri.

– Har mistet nærmere 40 prosent av Svartehavsflåten

Ydsbetø mener krigens fakta taler for seg, og viser et Ukraina som har stått imot en a vverdens mektigste militærmakter, og påført Russland enorme tap.

– Russerne har tatt et par prosent av Ukraina siden årsskiftet 2022-23, men har ikke klart å skape noen avgjørelse på land. De har mistet nærmere 40 prosent av Svartehavsflåten, evakuert marinebasen Sevastopol på Krym og søkt nødhavn på den russiske Svartehavskysten. De har økt missil- og droneangrepene mot ukrainsk infrastruktur og byer, mens ukrainske angrep har svekket Russlands raffinerikapasitet og oljeeksport.

(PS: Intervjuet ble gjort rett før jul, og før de siste fredsinitiativene var gjennomført).