Ekspert tror at Putin kan bli tvunget: – Det eneste språket russerne forstår

Det mener Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets stabsskole. Heier har mer enn 30 års erfaring som offiser i Forsvaret, hvor av 15 år som oberstløytnant i Hæren.

– En slik operasjon vil være risikabel og øke spenningen mellom Vesten og Russland. Samtidig er russernes handlingsrom begrenset, så det er antagelig ikke så mye de kan gjøre. Kanskje det er dette det som skal til, for å sette opp en troverdig tvangssituasjon, som til slutt gjør at Putin velger å inngå en eller annen avtale, sier Heier til ABC Nyheter.

– 2. linje vil bestå av avskrekkingsstyrker

Han viser til at det tar tid å bygge opp denne type koalisjoner, og at de må kunne operere under felles kommando.

– Samtidig kan man si at styrkene allerede er litt sosialisert og har opparbeidet en interoperabilitet gjennom et over 75 år langt forsvarsfellesskap. Noen felles strukturer og prosedyrer vil man derfor kunne lene seg på.

– Hvordan vil en europeisk styrke se ut når den eventuelt er på plass?

– I første linje står 980.000 ukrainske soldater i Europas neste største hær. Disse vil bli støttet av 2. linje bestående av soldater fra de største europeiske militærmaktene, såkalte avskrekkingsstyrker. 3. linje vil bestå av amerikanske atomstyrker, som vil være det mest troverdige riset bak speilet.

– Veldig risikabelt

– Er de allierte for optimistiske med tanke på hvordan en slik styrke skal etableres, forflyttes inn og etableres i Ukraina, og så gå over i operative operasjoner?

– Europeerne er ikke vant til å operere alene uten amerikansk ledelse og tilgang på amerikansk etterretning og transportstøtte. Hvis USA og Europa i det stille gradvis bygger opp en koalisjonsstyrke anført av Storbritannia og Frankrike, og mindre europeiske land melder seg på, så kan de forberede seg på en tvangssituasjon hvor USA mister tålmodigheten med Russland, og ser seg nødt til å fremtvinge en våpenhvile. Da vil en slik styrke være veldig viktig for å skape en tvangssituasjon som kommuniserer det eneste språket som russerne forstår, nemlig maktens språk.

– Hvilken situasjon står vi egentlig overfor da?

– Dette er veldig risikabelt og veldig komplisert. Det vil kunne utløse sterke russiske motreaksjoner, og det kan oppstå en krise mellom Russland og Vesten.

– Et utrolig prestisjenederlag

– Er det et paradoks at Russland risikerer å få Nato-styrker enda tettere på?

– Krigen i Ukraina er jo på mange måter startet av Russland nettopp for å hindre akkurat det, at Ukraina skal åpne opp for store vestlige militære styrker inne på deres territorium. Det er et stort paradoks sett med russiske øyne, og et utrolig prestisjenederlag. I tillegg undergraves det russerne kaller for rotårsakene til krigen.

Se video: Ukraina: Historisk angrep

– Hva har Russland å svare med?

– De har egentlig ikke så mye å svare med. Trusselen om bruk av atomvåpen ser ikke ut til å virke. Russland er ikke satt under eksistensielt press så lenge styrkene står inne på ukrainsk territorium for å hindre russisk aggresjon, påpeker Heier.

– Putin sleper benet etter seg

Han tror at en bred vestlig koalisjon vil møte utfordringer, men at det sender et kraftig signal til Moskva.

– I og med at det er en koalisjon, så ligger det i sakens natur at det er et improvisert, og på en måte et ad hoc-oppsatt styrke, ledet av britiske og franske generaler. De har ikke nødvendigvis den erfaring og kompetanse som de amerikanske kollegene har. Det kommer uansett til å være veldig vanskelig, men jeg tror kanskje den psykologiske, symboltunge effekten ved at man går inn, har veldig stor effekt.

– Men ikke uten amerikanske sikkerhetsgarantier?

– Uten amerikansk ledelse og tilgang på amerikansk etterretning, logistikk og transportstøtte kan du si at det er et lite luftslott. Derfor jobber også tiden til Europas fordel. Etter hvert som dagene, ukene og måneden går, hvor Putin sleper benet etter seg i spørsmål om våpenhvile og fredssamtaler, så bygges det opp på europeisk side, svarer Heier.

USA vil styre operasjonen i kulissene

Han mener det mest realistiske scenariet er at amerikanere velger strategien «lead from behind», slik USA gjorde under Libya-krigen i 2011.

– Da ble en kanadisk general sendt ut for å lede operasjonen, mens det egentlig var amerikanerne som styrte det hele fra en mer tilbaketrukket posisjon. Den samme logikken vil trolig gjelde i Ukraina. Utad vil det være franske og britiske styrker som leder an. Det vi hører i nyhetsbildet er nok bare toppen isfjellet. Bak kulissene foregår det veldig mye samarbeid. Det er fortsatt sterke institusjoner mellom USA og Europa. Nå pågår det mye arbeid med å klargjøre en europeisk styrke, avklaring av kommandokontroll, ledelse, etterretning og støtte med langtrekkende, presisjonsstyrte missiler.

– Styrkene kan blir bundet opp i lang, lang tid

– Hvor lenge kan en flernasjonal, vestlig styrke bli stående i Ukraina?

– Det som er typisk for sånne konflikter er at de varer lenge, og at styrkene blir bundet opp i lang, lang tid fremover. Vi kan sammenligne med konflikten mellom Nord- og Sør-Korea, Kypros, og tidligere Øst- og Vest-Tyskland. Målet er at Ukraina skal bli selvhjulpen, og at de får den tiden de trenger for å bygge opp sitt forsvar. Da kan de stå alene opp mot en fremtidig, eventuelt ny russisk aggresjon. Jo raskere det skjer, jo raskere kan de flernasjonale styrkene trekke seg gradvis tilbake.

Dersom koalisjonen blir satt inn som en militær buffer i Ukraina, vil det sette russiske styrker under varig press.

– Dette vil binde opp veldig store russiske styrker i mange år fremover. Det er jo godt nytt for Estland, Baltikum, Finland, Norge og andre grenseland. Dette betyr at det vil ta enda lenger tid for Russland å kunne utgjøre en troverdig militær trussel.