Ekspert: – Overrasket over hvor ovenfra og nedad russerne har sett på ukrainerne

I fire år russiske styrker hamret løs på ukrainerne. Militære og sivile mål er systematisk bombet, Putin har gjennomført omfattende rekrutter og mobilisering, den russiske økonomien er satt på krigsfot, og Russland har fått hjelp av Iran, Nord-Korea og Kina.

På tross av dette, og det faktum at Russland er en av verdens størst atommakter, har ikke Putins generaler maktet å nedkjempe Zelenskyjs soldater. Tvert imot har de slåss for livet, stanset russisk fremrykking og påført russerne så store tap at man må tilbake til 2. verdenskrig for å finne maken. I tillegg ser Ukraina ut til å ha momentum i krigen nå.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FI) er blant dem som kjenner det russiske maktapparatet og den russiske krigsmaskinen best.

– Overrasket over hvor ovenfra og nedad russerne er

Han har fulgt den svært blodige krigen tett mellom de to største landene i Europa, i geografisk utstrekning, og med Europas to mektigste hærer. Han er fortsatt overrasket over russernes naivitet og arroganse.

– Gjennom hele min karriere har jeg vært overrasket over hvor ovenfra og nedad russerne har sett på ukrainerne. Omkvedet har vært at ukrainerne ikke får til noe som helst. Dette har vi hørt på veldig mange nivå i Moskva bestandig. Hvis de har trodd på det, og de så ser det som skjer nå, er det jo ikke noe gøy for dem, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

Han tror Ukraina-krigen har vært og er en alvorlig vekker og en lærepenge for Russland.

– Her ligger jo hele historien til de to landene som et bakteppe. Ukraina har virkelig satt seg i respekt og vist at de ikke lar seg presse.

– Det burde være en advarsel

– Kan det også sees på som en fremtidig advarsel, og en bekreftelse på at Putin har valgt «feil fiende»?

– Ja, det tror jeg er riktig. Det burde jo være en advarsel. Det burde også være en advarsel til mange om at det er en lærdom man aldri lærer. Når land går til krig, gjør de det ofte fordi de tror det skal gå veldig greit. Så gjør det ofte ikke det, men det er ikke så enkelt å lære fra det. For russerne så var det jo samme i Tsjetsjenia og i Afghanistan, hvor russerne ble stående i ti år før de trakk seg ut.

– Kommer utviklingen i krigen også litt overraskende på deg, i den forstand at Ukraina fortsatt holder ut?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vil si både ja og nei. I det store bildet, så er det ikke overraskende. Det er veldig klart for ukrainerne hvorfor de slåss. Det er derimot mindre klart for mange av russerne. Derfor tror jeg motivasjonen fortsatt er større på ukrainsk side.

– Er kjappere enn russerne

– Ukrainerne er dessuten kjappere til å ordne opp i en del av problemene underveis, enn russerne. Det ser også ut som det går bedre med bemanningssituasjonen på ukrainsk side nå enn det gjorde før. Dette var også en av oppgavene til den nye forsvarsministeren Mykhailo Fedorov. Nå kommer det rapporter om at de har lyktes bedre, svarer Tor Bukkvoll.

Sjefsforskeren peker i tillegg på den formidable økonomiske, politiske, sivile og militære støtten Ukraina har mottatt fra Vesten siden den fullskala invasjonen startet i februar 2022.

– Ukraina her Vesten på sin side når det gjelder både etterretning og tilgang på teknologi. Pluss at de produserer mye mer militært utstyr selv, og i økende grad i samarbeid med Vesten. Så i dette perspektivet er det ikke så voldsomt overraskende.

– Trekker de beste enhetene bort fra fronten

Styrkeforholdet langs frontlinjen har de siste månedene jevnet seg mer ut. Russerne har lidd enorme tap. I tillegg er det etablert en såkalt dødssone som strekker seg flere kilometer inn på begge sider av frontlinjen. Soldater som beveger seg her, har minimalt med sjanse til å skjule seg, og blir derfor lett eksponert for droneangrep.

– Det som nå er ganske interessant, er at det virker som det er en tendens på russisk side å trekke de beste enhetene litt bort fra fronten. Rett og slett for at du ikke vil miste kjernen av gode erfarne offiserer og soldater som skal utgjøre grunnlaget for den russiske hæren etter krigen. Det betyr at disse enhetene opererer litt mer i bakre rekker. Det betyr at de som nå slåss ved fronten og dør, stort sett er veldig lite kvalifiserte folk.

– Sender et politisk signal

Den siste eskaleringen hvor russerne bruker både ballistiske og supersoniske raketter kombinert ned droner, tolket Bukkvoll som et svar på at Ukraina har trappet opp angrepene dypt inne på russiske jord.

– Det har vært en eskalering fra Ukrainas side, og så svarer Russland på dette. Selv om russerne både bruker supersoniske og ballistiske raketter, er det egentlig ikke en stor endring. De supersoniske sender jo bare et politisk signal. Disse rakettene gjør ikke fryktelig mye mer ødeleggelse hvis du ikke står rett under dem. 

Samtidig blir russerne stadig hardere presset av ukrainske droneangrep dypt inne på russisk jord.

– Så langt i 2026 er det demonstrert en betydelig økende evne til å slå til langt inne på russisk territorium. De har jo også gjort dette tidligere, men nå har de atskillig større mengder som de har mulighet til å sende inn. Ukrainerne mangler fremdeles en del av det missillarsenalet som Russland har, men når det gjelder droner er de mer eller mindre jevnbyrdige.