Ekspert om USAs angrep på Iran: – Det verste scenariet
Dersom de massive amerikanske og israelske angrepene mot Iran ender med at regimet kollapser, kan det få vidtrekkende følger som USAs president neppe hadde sett for seg.
SE SISTE NYHETSVIDEO
USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, peker på tre mulige dominoeffekter av angrepskrigen.
– Det verste scenariet er at regimet faller, med påfølgende borgerkrig og at Iran blir et nytt fristed for terrorgrupper, slik vi så med Den islamske staten i Irak og Syria på 2010-tallet, advarer Mjelde.
Han ser imidlertid for seg et annet og mer realistisk sluttspill når bombene stilner.
– Det kanskje mest sannsynlige utfallet er at dagens regime skurer og går sin skjeve gang videre, bare med nye frontfigurer, som i Venezuela.
– Et stort element av «bordet fanger»
– Hva er det beste scenariet Trump kan håpe på nå?
– Det beste scenariet vil være at regimet i Iran faller, uten komplett kaos. Man kunne se for seg en midlertidig militærregjering for å opprettholde ro og orden, og som forbereder en overgang til demokrati, svarer Hilmar Mjelde.
– Hvordan kan egentlig krigen forsvares når Trump ga et tydelig valgløfte om ikke å begi seg ut på nye krigseventyr?
– I Trumps hode er ikke dette som USAs tidligere kriger i Irak, Afghanistan og Vietnam. Etter inn-og-ut-igjen-aksjonen i Venezuela tror Trump at hemmeligheten bak militære suksesser i utlandet er kortvarig luft- og sjøkrig uten bakkestyrker. Det er det han så for seg i Iran også. Det er også et stort element av «bordet fanger» her, også. Det var gitt at etter det ufullendte bombetoktet i Iran i juni fjor, så kom USA og Israel til å slå til igjen på et eller annet tidspunkt for å fullføre jobben, forklarer USA-eksperten.
– Overrasket over Irans respons
– Har Trump feilvurdert krigens konsekvenser med tanke på varighet, Irans utholdenhet, manglende alliert støtte, galopperende oljepris, reaksjoner i velgermassen, og andre dominoeffekter?
– Trump trodde at enten ville en iransk Delcy Rodriguez ta over, eller så ville opposisjonen i Iran reise seg og styrte regimet. Han sier jo selv at han er overrasket over Irans respons. Et sentralt punkt her er at Det nasjonale sikkerhetsrådet, som i årtier har vært det sentrale koordinerings- og rådgivningsorganet i amerikansk utenrikspolitikk, er nesten utradert. Det betyr at amerikansk utenriks- og forsvarspolitikk er mer basert på Trumps subjektive vurderinger enn noen gang før, mener Mjelde.
– Overmot og uforsiktighet
– Trump fremstår som ekstremt handlekraftig, risikovillig, utålmodig og uforutsigbar. Dette er sterke egenskaper, som kan gi stor gevinst. Men kan det også bli hans bane?
– Det kan være attraktive egenskaper i krisetider, slik George W. Bush viste umiddelbart etter 2001-terroren. Men i fravær av en akutt krise, kan slikt fremstå som overmot og uforsiktighet. Det var slik amerikanerne etter hvert så på Irak-krigen Bush igangsatte to år senere.
– Hvor avgjørende kan krigen mot Iran bli ift det forestående mellomvalget?
– Det spørs hvor lenge den varer, og hvor mye den vil koste i amerikanske liv og økte bensinpriser. Hvis Trump trekker USA ut i nær fremtid og oljeprisen faller igjen, og det hele blåser over på et vis, så vil krigen ikke spille noen stor rolle i høsten valg, påpeker Hilmar Mjelde.