Ekspert om rakettskjold: – Ekstremt kostbart og teknologisk krevende

– Å oppfylle alle ønskene på lista vil være både ekstremt kostbart og teknologisk krevende, forteller Lars Peder Haga til ABC Nyheter.

Han er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og mener det vil være «på eller antagelig over grensen til det umulige» å oppfylle alle punktene USAs president har listet opp i presidentordren «The Iron Dome for America».

Det gjelder særlig om en tar høyde for motstanderes mottiltak, sier Haga.

Har to måneder på seg

USAs nyslåtte forsvarsminister Pete Hegseth har fått 60 dager på seg til å presentere en plan for hvordan ønsket om et rakettskjold kan realiseres.

Rakettskjoldet må blant annet kunne forsvare USA mot ballistiske-, hypersoniske- og avanserte kryssermissiler, og andre neste generasjons luftangrep. Trump har gitt forsvarsministeren en liste med i alt åtte krav.

Haga mener noen av punktene er spesielt vanskelig å realisere.

– For eksempel vil punkt III, et rombasert system for å kunne avskjære ballistiske missiler i startfasen, kreve svært mange satellitter, tilstrekkelig til at en alltid er «innenfor skuddhold» av mulige utskytingssteder, sier han.

– Det er trolig ikke fysisk mulig å ha en satellitt i jordsynkron bane med et våpensystem som vil virke på de avstandene vi snakker om, så en må ha satellitter i lavere baner som passerer med tette mellomrom, sier Haga.

Slike satellitter må ha en energireserve med seg.

– Det kan trolig bare løses ved hjelp av små atomreaktorer, sier Haga.

Flere utfordringer

Å følge, treffe og ødelegge ballistiske missiler i startfasen fra en satellitt som beveger seg relativt til missilets bane er vanskelig, påpeker han.

Ballistiske missiler akselererer til hypersonisk hastighet på sekunder, og fra avfyringen er oppdaget til startfasen er over har en tre til fem minutter.

– Tidligere forslag til slike systemer har vært basert på en flyvende laser. De ble kansellert, fordi den var for dyr og for sårbar, ettersom den måtte ligge kontinuerlig på patrulje nær potensielle utskytingssteder, sier Haga.

Et annet forslag var bakkebaserte missiler som skulle stå utplassert tilstrekkelig nær stater rakettene kunne komme fra, forklarer Haga.

Flere faktorer gjør det vanskelig å ødelegge ballistiske missiler i startfasen.

– Kina og Russland har både langt flere utskytingssteder, mange flere missiler og mobile systemer som gjør utskytingsstedene uforutsigbare. Hvordan et slikt system skal kunne avskjære ballistiske missiler skutt fra undervannsbåter er vanskelig å se for seg, sier førsteamanuensisen.

Se video: Her styrter jagerflyet

Nesten 450 ganger større enn Israel

Trump vil også at USA skal utplassere bakkebaserte avskjæringssystemer som kan skyte ned ballistiske missiler i sluttfasen. Formålet er å beskytte mot såkalte «countervalue»-angrep, som retter seg mot en motstanders verdier, typisk byer. Det er trolig mindre teknologisk krevende, sier Haga.

Det finnes i dag våpensystemer som kan gjøre dette.

– Men virkemåten til de mest moderne interkontinentale ballistiske missilene med mange stridshoder og narrestridshoder vil bety at en trenger raffinerte sensorer og mange avanserte og kostbare missiler, forteller han.

En annen åpenbar utfordring er størrelsen på USA. Landet er nesten 450 ganger større i utstrekning enn Israel, som beskyttes av Iron Dome.

– Om alle amerikanske byer over en viss størrelse skal utstyres med slike systemer vil det trolig koste hundrevis av milliarder dollar. Realistisk vil nok langt fra alle aktuelle mål kunne beskyttes i et så stort land som USA, og en motstander vil kunne svare med å sikte inn missiler mot ubeskyttede mål.

Det vil bli vanskelig for Hegseth å innfri Trumps ønsker, tror Haga.

– I sum er en «maksimumsløsning» på utfordringen i presidentordren økonomisk og teknologisk urealistisk, og den vil trolig stimulere Kina til både å videreutvikle sine strategiske atomstyrker teknologisk og øke antallet tilgjengelige stridshoder hurtigere enn i dag, sier Haga.

– Russland vil nok ønske å gjøre det samme, men det er slett ikke sikkert de har råd til det i overskuelig framtid, legger førsteamanuensisen til.