Ekspert om Natos sårbarhet og trusselen fra Putins Russland: – Den europeiske avhengigheten til USA er veldig stor

Det er farlige tider ved inngangen til et nytt år. Noen snakker om at 2025 kan bli året hvor den blodige krigen avsluttes. Andre snakker åpent om økt risiko for 3. verdenskrig, og at terskelen for atomvåpen er senket.

Situasjonen i øyeblikket er at USA, Nato og EU står last og brast med Ukraina, både politisk, militært og økonomisk. Spørsmålet er hva som skjer når Donald Trump flytter inn i Det hvite hus 20. januar.

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, og regnes som en av Norges fremste eksperter på moderne krigføring. Han mener Ukrainas og Europas skjebne i stor grad hviler i hendene på verdens eneste supermakt, USA.

– Det er det bare USA som har

– De europeiske Nato-medlemmene har ikke noe særlig mye forsvarsevne å stille opp med som samlet sett kan skape en troverdig, avskrekkende komponent i møte med verdens største land, Russland. Det er det bare USA som har. Den europeiske avhengigheten til USA i den situasjonen vi er i nå, er veldig stor. Det er nok et problem, for da reduseres på mange måter handlingsrommet til europeerne, og amerikanerne blir ganske bundet opp på dette kontinentet. Den største trusselen for USA utspiller seg i Sør-Kina-havet på den andre siden av jorden. Dette er noe som skaper litt usikkerhet i Nato, sier Heier til ABC Nyheter.

Les alt om krigen i Ukraina her

– Nato har jo gitt mye våpen og materiell til Ukraina, men uten å ha avfyrt en eneste missil fra eget territorium. Vil du si at Nato er intakt som militær organisasjon, og på mange måter er en sovende kjempe?

– Ja, det kan du på en måte si, fordi denne sovende kjempen trives best når den har en farlig, eksistensiell ytre trussel, for det virker veldig samlende. Det som er svakheten i Nato, er samholdet medlemslandene imellom.

SE VIDEO: – Når vi trodde russerne ikke kunne bli mer kyniske

Heier tror det foregår mye kulissene innad i Nato og i de enkelte medlemsland nå. Det rustes opp, og alliansen blir stadig mer på alerten.

– Alt er jo gradert, så det er vanskelig å få innsikt for oss som er sivile forskere, men Nato er tross alt en beredskapsorganisasjon som alltid planlegger for det verst tenkelige. Det handler om beredskapsplanlegging, forsterkning av planverket, integrering av de nye Nato-landene, samordning av nasjonale, regionale og mer strategiske forsvarsplaner mellom USA, Europa og de ulike Nato-landene. Dette arbeidet pågår nå for fullt. Det gjør nok at Russland presses inn i et operasjonsleie som vil favorisere hybride krigføringer under terskelen for artikkel fem, slik at man ikke møter Vesten der alliansen er sterkest. I stedet forsøker de å utnytte de største sårbarhetene som ligger i Nato-landene, som selvfølgelig er i det hybride domenet, forklarer Heier til ABC Nyheter.

– La oss si at Putin likevel skulle klare å få kontroll over de fire oblastene, og dermed oppnå de militære målene. Så blir det en slags fred med de nye grensene. Hva er det vi da står overfor?

– Ja, da står vi jo egentlig overfor en nokså autoritær stat som på en måte har blitt belønnet i den forstand at makt lønner seg, at det blir premiert, og at man kan få til en viss form for territoriell anneksjon av naboland. På den andre siden så har jo også prisen vært utrolig høy sett med russiske øyne.

– Hvor reell er egentlig trusselen om et fremtidig russisk angrep på Nato?

– Russland vil mest sannsynlig bruke mange, mange år på å bygge opp igjen en ny militær slagkraft som er i stand til å utfordre verdens sterkeste forsvarsallianse. Nato alene står for over halvparten av alle verdens samlede militære utgifter, i hvert fall så lenge den styres av et fast amerikansk lederskap. De som da kanskje vil ha grunn til å føle seg usikre, er selvfølgelig Moldova og Georgia, som vil være de mest usikre områdene for å hindre en eventuelt ny russisk ekspansjon om to, fem eller ti år. Da er jo spørsmålet om Vesten og Nato på et eller annet vis kan sørge for noen sikkerhetsordninger også i disse landene for å hindre en fremtidig ny russisk ekspansjon, med mindre det ikke kommer et nytt politisk lederskap til makten i Russland.

SE VIDEO: Plutselig regner det droner

– Enorm slitasje

– Med all opprustningen av Ukraina, inkludert leveranser av våpen, ammunisjon, tanks, kampfly og raketter verdt mange hundre milliarder kroner, er det riktig å si at Ukraina nå er et av de mest militariserte og på en måte et av de sterkeste landene i Europa målt i personell og avansert utstyr?

– Dette er litt sammensatt. På den ene siden kan du si at den erfaringen som det ukrainske forsvaret har fått etter snart tre år med høyintensiv kamp mot en militær stormakt, er gull verdt, og en erfaring som vestlige styrker ikke har. Dette løfter det ukrainske forsvaret opp som en veldig kompetent organisasjon som baserer seg på krigserfaring. Samtidig er det en enorm slitasje som de ukrainske styrkene har blitt utsatt for. Dette gjør at det trekker den ukrainske forsvarssevnen noe ned, forklarer Heier, og fortsetter:

– Ukraina preges fortsatt av en sovjetisk arv i visse deler av forsvaret, som ikke nødvendigvis er så veldig god. Der er nok Vesten bedre stilt, både når det gjelder lederskapsfilosofi, operasjonskonsepter, nettverksbasert krigføring og store, samordnede militære organisasjoner som gjør hverandre gode i luft, sjø, land og cyber samtidig. Dette er jo en kapasitet som kanskje bare USA har, og i hvert fall ikke Ukraina eller de små europeiske landene har.

– Men også Russland har fått mye militær hjelp fra Nord-Korea, Kina og Iran?

– Russland har god tilgang på kinesisk teknologi til egne raketter og til masse reservedeler og verktøy som de trenger for å holde forsvarsindustrien gående. I tillegg har de en strategisk avtale med Nord-Korea som besitter 1,4 millioner soldater, som de kan hente soldater fra. I tillegg til masse droner fra Iran. Samlet sett bidrar jo dette til å hjelpe verdens største land til å holde krigende gående, oppsummerer Tormod Heier.