Ekspert: – Natos måte å føre krig på er vesensforskjellig fra krigen i Ukraina

– Selv om Russland har fersk krigserfaring mot Ukraina, så er Natos kapasiteter og måte å føre krig på så vesensforskjellig fra Ukrainas at det er usikkert om disse erfaringene er mye verdt.

Det sier oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, til ABC Nyheter.

44 måneder med høyintensiv krig

I likhet med andre eksperter følger han nøye med på hvordan den russiske hæren gradvis slites ned. Etter 44 måneder med høyintensiv, fullskal krig, er hundretusenvis av russiske soldater enten drept, såret, tatt til fange eller savnet.

Like fullt fortsetter Russland president, som mange mener har utviklet landet til et diktatur, å angripe broderfolket i Ukraina med alle mulige våpen. Ved hjelp av krysserraketter, droner, artilleri, kampfly, helikoptre, stridsvogner og enorme mengder soldater, forsøker Putin å slite ut Ukraina og dets vestlige allierte.

– Vil undergrave vestlig samhold og svekke Europas forsvarsevne

Ifølge Ydstebø pågår en utmattelseskrig hvor partene prøver å utmanøvrere fienden. Hittil har Ukraina klart å stå imot. Skulle landet falle i hendene på Russland, vil resten av Europa gå en svært utrygg fremtid i møte.

Spørsmålet er om Putin på sikt vil utfordre ett eller flere Nato-land, og på den måten eskalere og utvide krigen.

– Anser du Russland som en trussel for forsvarsalliansen Nato i årene fremover?

– Ikke en tradisjonell militær trussel før minst fem år etter at krigen i Ukraina er avsluttet på en fordelaktig måte for russerne, og at de har ressurser til å bygge opp de væpnede styrkene igjen. De vil nok fortsatt operere aktivt med irregulære aktiviteter for å undergrave vestlig samhold og støtte til Ukraina, og svekke Europas forsvarsevne, svarer Ydstebø.

– Nato skal klare minst konvensjonell paritet med Russland

Nato har ikke vært i stor-krig tidligere, men har kapasiteter som har avskrekket alliansens potensielle fiender i over 75 år. Spørsmålet er om Nato er rustet for å kunne stå opp mot Russland hvis det blir nødvendig.

– Ikke så godt som under den kalde krigen, men det går riktig vei, fortsatt sakte, men riktig vei. Klarer spesielt det europeiske Nato å bygge seg opp raskere eller parallelt med Russland, så skal nok Nato klare minst konvensjonell paritet med Russland.

– Forutsetter at man har forberedt en oppskalering i fredstid

– Hvor store mengder ammunisjon er røft sett nødvendig i en fullskala krig i Europa?

– Vanskelig å si, men rent skjematisk handler det i første omgang om å ha nok til den innledende fasen, for eksempel forsvar mot et russisk angrep, deretter raskt å skalere opp produksjonen for å fortsette krigen. Det forutsetter man har forberedt en oppskalering i fredstid. Det vil også komme an på balansen mellom presisjonsammunisjon og vanlig ammunisjon, svarer Palle Ydstebø.

Han viser til at det under første verdenskrig gikk med om lag halvannen milliard artillerigranater på vestfronten i løpet av fire år.

– Til nå i Ukrainakrigen snakker vi om mellom 20 og 40 millioner, der russerne står for brorparten. Russerne skyter veldig mye over områder, men skyter også presist. Ukrainerne skyer mindre, men mer presist, poengterer Ydstebø.

Natos generalsekretær: Nato har passert Russland

I løpet av relativt kort tid har europeiske ammunisjonsprodusenter utkonkurrert russiske våpenfabrikker. Nå er Nato i førersetet.

– Inntil nylig produserte Russland mer ammunisjon enn alle Nato-allierte til sammen. Men ikke nå lenger.

Det bekrefter Natos generalsekretær Mark Rutte. Uttalelsen kom under et industriforum i Nato-regi i den rumenske hovedstaden Bucuresti.

– Vi kan ikke være naive. Vi må være forberedt. President Roosevelt berømte ord om at «Mektige fiender må utkjempes og utproduseres» ble sagt i 1942. Det samme kan sies i dag. Vi kaller det fred gjennom styrke, sier Rutte, ifølge Natos egen nettside.

Han la samtidig til at Europa må være klare til å svare og ta opp kampen dersom alliansen blir angrepet.  

– Truslene vi står overfor er reelle og varige. Russlands uprovoserte krig mot Ukraina er det mest åpenbare eksemplet. Faren som Russland utgjør vil ikke ta slutt når denne krigen tar slutt, lyder den klare advarselen fra Natos generalsekretær Mark Rutte