Ekspert i europarett om Nav-skandalen:
– Brudd på EØS-forpliktelser vil påvirke det politiske samarbeidsklimaet med EU

I åtte år skal Nav ha feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

Nå advarer professor i rettsvitenskap og leder for Senter for europarett ved Universitetet i Oslo (UiO), Finn Arnesen, om de langsiktige konsekvensene av mangeårige brudd på EØS-reglene.

Les også:Anniken Hauglie grillet om Nav-skandalen i Stortinget

– Avhengig av goodwill for å få være med

– Man kan tenke seg at brudd på forpliktelser vil påvirke det politiske samarbeidsklimaet. Norge vil gjerne være med på det EU gjør på områder hvor vi ikke har avtaler med EU, europeiske prosjekter utenfor EØS-avtalen eller i mer uformelle samarbeid. Her vil Norge blant annet være avhengig av goodwill for å få være med. Spørsmålet blir om NAV-saken reduserer denne, sier Arnesen til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video: ABC forklarer: Dette er Nav-skandalen:

Siden 2012 har Nav feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Det har fått et samlet politisk miljø på Stortinget til å reagere.

Les også:ESA krever svar fra Norge om Nav-skandalen

«Justismord» mot sårbare grupper

«Katastrofalt», «Norges største rettsskandale», «skremmende, «graverende», «grenseløst urettferdig», er blant uttrykkene som er brukt for å beskrive det som omtales som «et justismord» mot sårbare grupper i det norske samfunnet.

Ved Senter for europarett forskes det på EU- og EØS-rettslige problemstillinger. Senteret er tilknyttet juridisk fakultet ved UiO, og biblioteket har status som EU-dokumentasjonssenter.

– Hvilke reaksjoner kan Norge risikere etter brudd på gjeldende regelverk i henhold til EØS-avtalen?

– På EØS-nivå kan man tenke seg at EFTAs overvåkingsorgan innleder en traktatsbruddprosedyre mot Norge ved EFTA-domstolen. Hvis Norge taper der, må Norge gjøre det som er nødvendig for å etterkomme domstolens avgjørelse og sørge for at norske regler ikke er i strid med EØS-avtalen, svarer professor Finn Arnesen.

– Da blir det ingen sak

Han viser til at ett av vilkårene for at det kan reises sak ved EFTA-domstolen, er at det foreligger brudd på EØS-retten når fristen for å etterkomme overvåkingsorganets såkalte grunngitte uttalelse er utløpt.

Tidslinje for Nav-skandalen:

* 2012: EUs nye trygderegler (trygdeforordning) blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene.

* Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Sakene blir sendt tilbake til Nav. Nav endrer ikke praksis.

* Desember 2018: Trygderetten varsler Nav klageinstans om at den ville be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.

* 20. desember 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet om saken.

* Januar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet slår fast at Nav ikke kan stanse ytelsene fordi mottakeren midlertidig oppholder seg i et annet europeisk land.

* Mars 2019: Departementet sier seg enig i at praksisen må endres for saker framover i tid. På et tidspunkt etter dette beslutter Nav å vurdere praksis for alle midlertidige opphold i et annet europeisk land og gjennomgå tidligere saker.

* Oktober 2019: Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.

* 28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch innkaller til pressekonferanse om saken. Det blir kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

Kilder: Brev fra Nav og Trygderetten

– Det innebærer at dersom Norge rydder opp før dette tidspunktet, blir det ingen sak ved EFTA-domstolen. EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel. Det er ikke sannsynlig at det vil være konsekvensen i denne saken, påpeker jusprofessoren, og legger til:

– Man kan også tenke seg at NAV-saken tas opp som et tema i EØS-komiteen, som er det organet der tvister mellom EU og EFTA-land om forståelsen av EØS-avtalen behandles. Kan hende er det likevel mer naturlig å ta saken opp i EØS-rådet, siden det ikke først og fremst dreier seg om å etablere at det har skjedd brudd på EØS-avtalen.

Les også:Støre utelukker ikke mistillit mot Hauglie etter Nav-skandalen: – Mennesker har fått lagt sine liv i grus

– Norge kan ikke få bot av EØS/EFTA

– Hvilke juridiske, politiske og økonomiske konsekvenser kan Nav-saken få for Norge?

– Norge kan ikke få bot av EØS/EFTA, selv om Norge har brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Spørsmålet om noen har krav på erstatning, løses etter norsk rett, av norske domstoler. I norsk rett kan man tenke seg at de som eventuelt er uberettiget fengslet vil kunne kreve erstatning og oppreisning, sier jusprofessoren.

Les også:Elden ba Høyesterett se på Nav-feil – ble ikke hørt

– Det kan også bli en minnelig ordning

Han viser til at kjernen i NAV-saken er at trygdemottakerne fritas for en plikt de hadde grunn til å tro de hadde, og som de ignorerte.

– Det er vel ikke helt utenkelig at dette kan får betydning for erstatningsutmåling og størrelsen på eventuell oppreisning. Da vil det bli spørsmål om vilkårene for erstatningsansvar er tilfredsstilt. Det kan også bli en minnelig ordning. Sakene er sikkert forskjellige, men et fellestrekk ved alle sakene er at trygdemottakerne etter lovens ordlyd, slik den er tolket av norske myndigheter, har gjort noe ulovlig. I dagens regelverk står det nemlig klart i lovteksten at de må oppholde seg i Norge, forklarer lederen ved Senter for europarett.

– EØS-regelverket er ikke lett

– Men kan det være at norske myndigheter har rett i noen av sine krav i forhold til mottagere av stønader når disse samtidig har oppholdt seg i utlandet?

– EØS-regelverket er ikke lett. Et første spørsmål er om en ordning der det kreves

tillatelse for å reise utenlands og fremdeles motta de kontantytelsene det er tale om, lar seg forene med EØS-avtalen. Hvis svaret på dette spørsmålet er ja, blir

det neste spørsmålet om de nektelser som er gitt lar seg forene med EØS-avtalen, og om de som har reist uten samtykke, hadde kunnet blitt nektet, svarer Arnesen.

Les også:Nav-sjefen sier at hun fortsetter i jobben, men at hun går av neste år

– Ingen har grunn til å gjøre seg høy og mørk

Han illustrerer dette med at mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ofte blir gitt i kombinasjon med oppfølgingstiltak i regi av NAV og aktivitetsplikter for trygdemottaker.

Fakta om straffesakene i NAV-skandalen

Minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag, ifølge Riksadvokaten. 36 av dem er dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneder. Her er en oversikt over hvor sakene er blitt behandlet:

Asker og Bærum tingrett: 3 saker

Bergen tingrett: 6 saker

Drammen tingrett: 3 saker

Follo tingrett: 1 sak

Fredrikstad tingrett: 1 sak

Halden tingrett: 1 sak

Jæren tingrett: 2 saker

Kongsberg og Eiker tingrett: 1 saker

Kristiansand tingrett: 4 saker

Larvik tingrett: 1 sak

Nedre Telemark tingrett: 2 saker

Nord-Troms tingrett: 3 saker

Oslo tingrett: 9 saker

Rana tingrett: 1 sak

Salten tingrett: 1 sak

Sandefjord tingrett: 1 sak

Sunnmøre tingrett: 1 sak

Trondenes tingrett: 2 saker

Tønsberg tingrett: 3 saker

Øvre Romerike tingrett: 1 sak

Totalt: 47 saker. (Riksadvokaten har så langt blitt varslet om 48 uriktige dommer totalt).

I en av sakene er straffeutmålingen også behandlet av Høyesterett, mens en av sakene er ankebehandlet i Agder lagmannsrett.

(Kilde: Domstolsadministrasjonen)

– En utenlandsreise kan ha betydning for disse, og det kan tilsi at det er i orden etter EØS-retten å kreve at utreise ikke kan skje uten at slike forhold blir tilpasset, sier professoren.

– Betyr dette at det er for tidlig å si hva som blir fasiten i den pågående Nav-saken?

– Det er dette som blir den store jobben; å undersøke hvorvidt brukernes øvrige plikter påvirker retten til å kunne reise ut av landet og samtidig som man mottar stønader. Ingen har grunn til å gjøre seg høy og mørk i denne saken, understreker jusprofessor Finn Arnesen.