Ekspert før skjebnemøtet i Alaska: – Trump vil bruke både pisk og gulrot

Det sier professor ved Stabsskolen på Forsvarets høyskole, Tormod Heier, til ABC Nyheter.

Han mener mye står på spill når lederne for to av verdens mektigste land møtes ansikt til ansikt i Anchorage i Alaska.

– Jeg tror Trump legger opp til en taktikk hvor det er en veldig aktiv bruk av store utsikter til belønning, men også alvorlige utsikter til straff. Altså gulrot og pisk i kombinasjon. Det er veldig fint å gjøre dette på tomannshånd, mener Heier, og begrunner det slik:

– Da er det ingenting som lekker ut når Putin og Trump møtes. Det de vil med det, er at de begge står frie til å lokke og true hverandre, framfor å måtte gjøre dette i full offentlighet. Da ville Putin ha risikert ydmykelse, noe som ikke er akseptabelt i den politiske kulturen i Russland.

– Det er en grunn til å være optimist

– Det at Putin i det hele tatt er villig til å møte Trump, og reiser til Alaska – hva forteller det?

– Det handler først og fremst om at presset fra USA ser ut til å virke. Hadde det ikke virket, da hadde ikke Putin kommet med hele førsterekka til Alaska. Det betyr at Russland er mer sårbar og svakere enn det mange kanskje er klar over. Denne topptunge delegasjonen tror jeg er et uttrykk for at Putin ikke er helt fremmed for tanken å finne frem til en måte å avslutte krigen på.

– Hva taler for at møtet blir vellykket og ikke ender i fiasko?

– Trump vil nok ganske kjapt se hvilken retning det går. Det er likevel en grunn til å være optimist i og med at Russland stiller opp med den russiske makteliten. Trump ønsker først og fremst å få slutt på all drepingen. For å få til det, tror jeg Trump skjønner at han dels må tvinge Russland til handlingsbordet, og deretter lokkes til innrømmelser. Ved å både true og lokke bruker Trump hele registeret av tvang og belønning. Det nytter ikke å bare bruke pisk eller gulrot, understreker Heier.

Vladimir Putin er kjent som en svært dyktig forhandler og manipulator. Spørsmålet er hvordan Trump vil gå fram for å oppnå det han ønsker.

– Jeg tror Putin ser på dette som en stor mulighet til å sikre at Russland beholder det de har fått så langt i Ukraina. Det handler om et 20.000 kvadratkilometer stort territorium. Samtidig ser nok Putin på møtet som en unik mulighet til å kunne slå en kile inn i samarbeidet mellom USA og Europa, og dermed kunne bygge en sterkere kanal inn mot USA. Det vil kunne hjelpe russerne til å få mer kontroll over større deler av Ukraina, sier Tormod Heier.

– Kan komme flere begrensninger

Han tror russerne er oppmuntret av den siste fremgangen på slagmarken. Mens de i løpet av 2024 erobret om lag 4.000 kvadratkilometer, har de hittil i år rykket fram 3.000 kvadratkilometer.

Samtidig er Russland hardt presset økonomisk, og tapene på slagmarken er ekstremt høye.

– Jeg tror situasjonen begynner å bli mer og mer innskrenket for Russland, blant annet på grunn av den overopphetede økonomien. Trusler om flere sanksjoner mot salg av russisk olje og gass til India, og eventuelt Kina, vil kunne slå nokså hardt ettersom en femtedel av de russiske statlige inntektene kommer fra salg av olje og gass. Nå kan det komme enda flere begrensninger.

– Dersom møtet ender i tomme ord uten en forpliktende avtale, vil Trump godta det? Og vil Putin ta sjansen på å holde Trump med godsnakk og fortsette krigen som før?

– Jeg tror at Putin vil gå for å hale ut tiden. En måte å gjøre det på, er å gå med på en våpenhvile, men ikke en full våpenhvile. Da kan Putin si at de slutter å sende ballistiske missiler, og kanskje krysserraketter, mot de største byene. Samtidig vil krigshandlingene langs fronten fortsette. Eller man kan avgrense seg til å bare si at man innfører en våpenhvile, men med unntak av de fire østlige fylkene. Alternativt innføre geografiske begrensninger eller andre mer våpentekniske begrensninger. På den måten kan forhandlingene trekke ut i tid.

– Ligger det en slags innrømmelse i det at Putin faktisk reiser til Alaska? Han hadde jo ikke trengt å gjøre det dersom Russland var overlegne og sikre på seier? Er det en mer sårbar Putin som nå kommer til Alaska?

– Ja, det er det definitivt. Det at USA virkelig begynner å sette makt bak kravene, betyr mye. Hvis USA gjennomfører enda strengere sanksjoner mot India og Kina, vil det være veldig alvorlig. Men denne tvangen mot Russland må gjøres på en måte som innebærer at Putin ikke mister ansikt, ydmykes eller viser tegn på ettergivenhet og svakhet. Når du regjerer over verdens største land, som har like mange atomvåpen som alle andre land i verden til sammen, da kan du ikke bli ydmyket eller gå på noe nederlag, understreker Tormod Heier.

– Kan undergrave Trumps troverdighet

I samtalene i Alaska kan det foruten drøftelser om våpenhvile, også bli diskusjoner om samarbeid i Arktis, handel med sjeldne jordmineraler og andre brennbare spørsmål.

– Den russisk-amerikanske handelen er jo på et lavmål. Den har aldri vært så lav noen gang siden 1992. 35 milliarder kroner er jo nesten ingenting.

– Men det må vel være en viss nervøsitet i den russiske delegasjonen, eller tar de sjansen på å provosere Trump, og reise fra Alaska uten en slags avtale?

– Putin vet at USA er det mektigste landet i verden, og at Trump kan sette Russland under enda mer press i månedene som kommer. Retorikken til Trump kan gi inntrykk av at han begynner å gå litt lei av Putin, som ser ut til å trekke bena etter seg og hale ut tiden. Skulle møtet mislykkes, er det også problematisk for Trump, fordi det vil undergrave hans troverdighet som fredsmegler.

– Russland har mistet kontrollen

– Hvordan er egentlig situasjonen for Russland etter tre og et halvt år med fullskala krig?

– En ting er økonomien, som er overopphetet. En annen ting er at en million mennesker i Russland enten er forsvunnet, skadet eller drept. De biopolitiske kostnadene for Russland er også store. De har mistet mye innflytelse i nordområdene, i Barentshavet og i Nord-Atlanteren. De har mistet Sverige og Finland som to av sine viktigste bufferstarter, som begge er blitt medlem av Nato. Russland har dessuten mistet store deler av Ukraina, som nå er vevet inn i det vestlige forsvarssamarbeid, sier Heier, og legger til:

– I tillegg har Russland mistet kontrollen over Kaukasus, etter at USA laget en fredsavtale mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som gjør at amerikanske selskap får mye mer kontroll over de viktige olje- og gassrørledningene der nede. Alt dette som en konsekvens av en krig som Russland trodde de ville avgjøre i løpet av en uke. I sum tror jeg at verdens største land vil ha store problemer med å holde krigen gående i lang tid, oppsummerer Tormod Heier.