Ekspert: FN er under hardt press

I september samlet verdens ledere seg i New York for FNs hovedforsamling. Men i en tid som preges av krig i verden, er FNs og andre internasjonale organisasjoner under sterkt press.

Under hovedforsamlingen i september var blant annet Norges utenriksminister Espen Barth Eide ganske klar på at FN står overfor utfordringer.

– FN står i en økonomisk og politisk krise, der man ser medlemsland som bryter med helt grunnleggende regler. Russlands angrep mot Ukraina bryter med den mest grunnleggende regelen om at man ikke skal angripe andre land, og Israel bryter menneskerettigheter i Palestina hver dag, sa han den gang ifølge NTB.

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Vegard Heggelund Tørstad, er klar på at FNs status har endret seg de siste årene.

– Dette har helt klart endret seg til det negative, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina og valget av Trump i 2024, sier han til ABC Nyheter.

– Ikke tvil

Tørstad påpeker at FN fortsatt oppfattes som politisk relevant fra medlemslandene, og at FN fortsatt er sentrale i spørsmål rundt humanitær hjelp og vaksinasjonsprogrammer. Og også arenaen for klima-, natur- og utviklingsforhandlinger.

– Likevel er det ikke tvil om at FNs status og evne til å løse mange viktige globale problemer er under hardt press, sier Tørstad og fortsetter:

– Hovedgrunnen er at FN avhenger i stor grad av støtte fra de mektigste landene, og flere av disse forholder seg ikke lenger til FN-traktaten eller vanlige diplomatiske spilleregler. I korte trekk har Russlands invasjon av Ukraina, Kinas støtte til Russland, og USAs sikkerhetspolitiske og økonomiske isolasjonisme, store negative ringvirkninger på alt som foregår i FN.

Den kalde krigen

Når det oppstår trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, er det FNs sikkerhetsråd sin oppgave å hindre at det bryter ut en væpnet konflikt.

 – FNs viktigste organ, Sikkerhetsrådet, er lammet på et nivå man ikke har sett siden den kalde krigen, sier Tørstad.

Hvis Sikkerhetsrådet ikke lykkes med sin oppgave, kan de vedta at FN skal gripe inn i konflikten – enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militær makt. Noe de ikke har gjort i verken Ukraina-krigen eller i konflikten mellom Israel og Hamas.

Tørstad sier at FNs håndtering av Israel og Gaza-konflikten har hatt en negativ påvirkning av organisasjonen.

– En lang rekke av FNs medlemmer har forsøkt å forhindre Israels grusomheter, men fordi de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har vetorett er det svært begrenset hva FN kan gjøre når USA tilsynelatende gir Israel ubetinget støtte. Dessverre føyer Gaza seg inn i rekken av historiske tilfeller der FN har sviktet i de mørkeste øyeblikk – fra folkemordene i Srebrenica og Rwanda til borgerkrigen i Syria, sier han.

– Det er svært vanskelig

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Ellen Jenny Torgersen Ravndal, sier til ABC Nyheter at FN som ide og visjon ikke er utdatert.

– Men noen av strukturene i FN er utdatert, sier hun og fortsetter:

– Sikkerhetsrådet får kritikk fordi det speiler verden som den var i 1945 og ikke realitetene i dag. I Sikkerhetsrådet sitter USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike med fast plass og vetorett fordi de var seierherrene fra andre verdenskrig. Det har vært flere forslag om å gjøre endringer i sammensetningen i Sikkerhetsrådet for å gjøre det mer representativt og dermed også gi rådet mer legitimitet.

I tillegg til de fem landene sitter også ti ekstra land, som går på rullering. I dag er det Algerie, Danmark, Guyana, Hellas, Pakistan, Panama, Sierra Leone, Slovenia, Somalia og Sør korea.

– Det er svært vanskelig å gjøre noe med vetoretten fordi vetomaktene i praksis har vetorett over endringer, sier Ravndal.

Fortsatt viktig

Førsteamanuensisen påpeker at generalforsamlingen fortsatt også er viktig.

– Til tross for utfordringer er FN likevel fortsatt viktig som samlingsplass for hele verden. Her møtes alle verdens land. Selv om vedtak fra generalforsamlingen ikke er bindende, kun rådgivende, er de ikke dermed uviktige, påpeker hun.

Ravndal er klar på at FN trengs i verden i dag. 

– Det er en klisje, men bærer likevel en sannhet i seg: dersom FN ikke fantes, hadde vi vært nødt å finne det opp på ny. Verden trenger FN, eller en organisasjon som den. En møteplass for alle verdens land. Et sted der stormaktene jevnlig kommer sammen og kan bli kjent med hverandre og ha uformelle samtaler i bakganger og utenfor medias søkelys, og kanskje også løse konflikter før de får vokse seg store. 

– FN er ikke perfekt, men gitt konfliktene i verdenspolitikken i dag er det vanskelig å se for seg hva landene kunne klare å bli enige om som en erstatning for FN, sier hun.

Etterlysninger av Putin og Netanyahu

Både den internasjonale domstolen (ICJ) og den internasjonale straffedomstolen (ICC) har begge vært i fokus de siste årene. Spesielt på grunn av krigen mellom Israel og Hamas, og krigen i Ukraina.

ICC har etterlyst både Russlands president Vladimir Putin og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Flere land har valgt å ikke følge etterlysningene, blant annet Ungarn og Viktor Orban, som har meldt at de trekker seg fra ICC, men er formelt medlem frem til juni 2026.

Heller ikke USA følger ICCs bestemmelser, og Netanyahu og Putin har begge vært på besøk i USA i løpet av 2025.ICJ har også kommet med flere avgjørelser rundt krigen mellom Israel og Hamas. Senest i oktober slo de fast at at Israel ikke kan nekte nødhjelp til Gaza.

Ganske nytt

Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på UiO, Stian Øby Johansen, sier de internasjonale domstolene ikke er noe mindre aktive eller relevante i dag, snarere tvert imot. 

– Dommene er like bindene og traktatene gjelder fortsatt, sier han til ABC Nyheter.

Johansen sier han ikke har noe inntrykk av at dommene har dårligere etterlevelse. Men når det gjelder ICJ sier Johansen at det har skjedd noe nytt.

– Det er ganske nytt at statene midt i en konflikt søker til den internasjonale domstolen, sier han og påpeker at det har vært tre avgjørelser om Israel og Palestina de siste årene.

– Det tror jeg knapt har skjedd før, sier Johansen.

I tillegg har Ukraina og Russland hatt flere runder i ICJ, samtidig som konflikten har pågått.

– ICJ blir brukt mer, sier Johansen.