Ekspert: – Faren for ukrainsk kollaps er atskillig mindre nå enn den har vært før

– Jeg tror ikke faren for ukrainsk kollaps er så fryktelig stor nå heller, men det er nok en fare for at det kan skje med Russland. Hvis våpenhjelpen til Ukraina blir borte, og hvis dette fortsetter over lang tid, så kan det selvsagt være en fare for at Russland kan få et gjennombrudd og ta store nye områder. Men risikoen for en ukrainsk kollaps er nok atskillig mindre nå enn den har vært før.

Det sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

– Hvorfor hører vi stadig fra Putin og andre russiske talspersoner at krigen går så bra?

– Putin vil jo hevde at russerne stormer fram nesten uansett hva som skjer på bakken, men russerne har jo ikke så mye å feire. Så kan det selvfølgelig være et spørsmål om hva Putin egentlig vet om hva som skjer på bakken. Det har jo aldri vært populært å komme med dårlige nyheter i Moskva. Vi har jo sett det før, at det blir gitt et forskjønnet bilde av hva som faktisk skjer, påpeker sjefsforskeren ved FFI.

– Putin feilberegnet totalt

– Hva tenker du om at ukrainerne fortsatt klarer å holde stand mot stormakten Russland i det fjerne krigsåret?

– Det er imponerende, men de hadde ikke klart det uten vestlig hjelp. Likevel skyldes det ikke bare vestlig hjelp, men også innbitt motstandsvilje og høy kampmoral hos mange, selv om det har vært klart flere deserteringer det siste året. I tillegg er Ukraina gode på krigføring med droner, noe som har gjort det enklere for ukrainerne å stå imot russerne. Dronene, hvor mange av dem er selvproduserte, har stor effekt ved fronten, og gjør det forferdelig vanskelig for en angriper.

– I ettertid er det lett å se at Russland må ha undervurdert den ukrainske motstandsviljen og -evnen?

– Ukraina er jo ikke en tilfeldig motstander for Russland. Det ligger dype historiske og ideologiske årsaker bak angrepet. Men Putin feilberegnet totalt da han ga ordre om å invadere. Russisk etterretning hevdet ukrainerne ikke ville slåss, og at de ville ønske russiske styrker velkommen. Nå er det selvfølgelig alt for sent å reversere det. Når krigen først var i gang, var det nok veldig vanskelig for Putin å stoppe den.

– Putin vil ha mer

– Er Putin avhengig av krig for å overleve som president?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg har egentlig aldri kjøpt det argumentet der. Selv om meningsmålingene viser støtte til krigen, så kan vi ikke stole på disse i dagens Russland. Målingene viser også at det har vært ganske overveldende flertall for at fredsforhandlingene må starte umiddelbart, og slik har det vært nesten gjennom hele krigen. Jeg tror ikke det nødvendigvis er en fordel for Putin at krigen fortsetter, men han kan heller ikke godta å gå ut av den som en taper.

– Mange hevder at Russland er veldig presset økonomisk og militært, og at Ukraina kan vinne krigen dersom den fortsetter. Deler du den oppfatningen?

– Spørsmålet er hva som menes med vinner. Om det betyr at Ukraina tar tilbake det de har mistet, så tror jeg det blir veldig vanskelig. Hvis Russland bare hadde slått seg til ro med den frontlinjen som er der nå, og i stedet etablert seg i forsvar, så ville Russland ha vært i en mye bedre posisjon. Men det er nettopp dette som er problemet deres. Putin klarer ikke å være fornøyd med det han allerede har tatt. Han vil ha mer. Derfor fortsetter han å angripe, selv om det innebærer store tap.

– Garantert veldig frustrerende for Putin

– Det må jo være frustrerende for Putin?

– Ja, det er garantert veldig frustrerende. Han har fortsatt ikke oppnådd noe som han kan med rimelighet kan kalle en seier.

– Men i Kursk lyktes det til slutt?

– Russerne kan jo juble over Kursk. Det var en klar seier for Russland, men på østfronten har ukrainerne i stor grad stabilisert krigen. Det har ikke vært betydelig framgang for russerne der, delvis fordi russerne mangler utstyr, og delvis fordi ukrainerne nok har fått litt mer orden på utstyr og mannskap. I Donetsk har ukrainske styrker fått en ny kommandant, ved navn Drapatyj, som veldig mange ukrainere ville ha dit. Det kan nok hende at det har litt med ham å gjøre, at det har stabilisert seg såpass på Donetsk-fronten.

– Hvor lenge kan russerne holde det gående?

– Ingen tror at det vil bli tomt, men når du merker at det er lite igjen, så begynner du å rasjonere. Sannsynligvis er det en årsak til at det ikke går noe særlig framover for russerne i Øst-Ukraina. I stedet for angrep med pansrede kjøretøy, angriper nå russerne med infanteri i små grupper, og da vil det nødvendigvis gå veldig sakte, oppsummerer Russland-ekspert Tor Bukkvoll.