Ekspert: – Droneangrepene kan undergrave tilliten til russiske myndigheter

Russland har denne uken igjen meldt at de har skutt ned droner på russisk territorium , droneangrep de hevder Ukraina står bak.

Natt til 12. august meldte russiske nyhetsbyråer at 20 ukrainske droner som ble sendt mot Krim-halvøya var uskadeliggjort.

Ukraina har verken bekreftet eller avkreftet å stå bak angrepene.

ABC Nyheter har tidligere snakket med tre norske eksperter om hvem de tror står bak droneangrepene i Russland. De kan ikke fastslå at det er Ukraina, men samtlige mener det er svært sannsynlig.

Her kan du lese alt om Ukraina-krigen

Se video: Brutalt skyttergrav-drama: — Overgi dere, drittsekker!

«Gavepakke til Putin»

Dersom det er ukrainske enheter som står bak droneangrepene, kan slike operasjoner slå flere veier, ifølge Tormod Heier. Han er professor ved Forsvarets høyskole og tidligere offiser i Hæren.

– Krig er i sin natur uforutsigbart, og droneangrepene er intet unntak. På den ene siden kan det være at angrepene sprer frykt og usikkerhet innad i Russland, og at befolkningen kanskje mister noe av troen på myndighetenes evne til å sikre eget folk. Men på den annen side kan angrepene også ses på som en gavepakke til Putin, sier Heier til ABC Nyheter.

Heier mener droneangrepene underbygger narrativet om at Russland er under angrep fra vest, og at det kanskje vil være nødvendig med en bredere mobilisering i befolkningen for å nedkjempe angriperne.

– Dermed kan det være at droneangrepene utløser et paradoks: Til tross for at angrepene fra ukrainsk side var ment å avhjelpe på den forestående motoffensiven, kan angrepene også bidra til mer russisk samhold og at terskelen for en ny massemobilisering senkes. Dette vil i så fall bidra til å slite ned den ukrainske forsvarsstyrken enda raskere, forklarer Heier.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russland har ikke mer

Uansett hvem som står bak droneangrepene, er de tre militære ekspertene tydelige på at angrepene ikke endrer krigen noe særlig. Hovedkrigen foregår på bakken i Ukraina. Det er der ressursene er og der de store kampene pågår.

Likevel mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen krigen kan endre seg.

– Om Ukraina blir i stand til å angripe med dronesvermer med flere hundre droner samtidig mot Moskva, og som opereres med en grad av autonomi. Da vil russisk luftvern mettes og både de fysiske ødeleggelsene vil bli større, og samtidig vil det vise regimets maktesløshet mot en slik kompleks trussel. Dronesvermen med flere titalls droner mot Krim natt til 12. august kan være et frampek mot noe større, sier Ydstebø til ABC Nyheter.

Verdt innsatsen

Selv om angrepene kun har vært små og resultert i lite skade så langt, tror Palle Ydstebø de kan være verdt innsatsen ettersom de ikke er særlig ressurskrevende og kan gi en psykologisk eller politisk gevinst.

Ifølge Ydstebø virker det som droneangrepene kan skape noe usikkerhet i ulike russiske målgrupper.

– De kan brukes i intern russisk maktkamp, de kan virke ydmykende på noen russeres selvbilde, eller de kan undergrave noe av Kremls autoritet. Om det får vanlige russere til å stille spørsmål med krigen er usikkert, sier han.

Tormod Heier mener også angrepene kan bidra til å svekke den russiske befolkningens tillit til sine egne myndigheter, både på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg setter angrepene press på det russiske forsvarsministeriet, generalstaben og militærdistriktene i Vest-Russland.

– Stadige nålestikk med droner inne på russisk territorium, mot strategiske mål som holder samfunnet i gang, legger ytterligere stein til byrden på et statsapparat og en kommandokjede som har mer enn nok med å samordne innsatsen langs en tusen kilometer lang frontlinje i Donbas, sier Heier.