Ekspert: – Det Trump holder på med er farlig og ekstremt uheldig

– Det er mye usikkerhet knyttet til Trump. Når det gjelder den amerikanske, militære aktiviteten og fysiske tilstedeværelsen i Europa, er det ingen endring. Besøket av hangarskipet USS Gerald R. Ford er et eksempel på dette. Før det ankom Oslo hadde skipet gjennomført en ukes øvelse utenfor norskekysten.

Det sier Nupi-forsker Karsten Friis til ABC Nyheter.

– Ekstremt uheldig

Til tross for signaler fra Det hvite hus om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ser han foreløpig ingen konkrete tegn på at USA ønsker å trekke seg ut av Europa og avvikle sikkerhetsgarantiene overfor sine allierte.

 – Så langt er alt normalt, og Trump-administrasjonen har ikke lagt seg borti den daglige avskrekkingen. Likevel er det grunn til å være bekymret. Alt Trump gjør i forhold til Russland med tanke på ettergivenhet, svekker alliansen og avskrekkingen. Det er ekstremt uheldig, og blir bekreftet igjen og igjen, fra møtet i Alaska til hendelsene i Polen.

– Uforutsigbar

Friis mener Trump bidrar til uro blant allierte ved å etterlate tvil om hvor USA står når det virkelig gjelder.

– Selv om han innimellom sier de riktige tingene, kan han også plutselig si at krigen i Ukraina er Bidens krig, og ikke Putins. Det sendes ulike signaler hele tiden, og det er sånn Trump er, uforutsigbar. 

– Hva er ditt hovedinntrykk, er USA i ferd med å distansere seg fra Europa?

 – Det har de jo varslet uansett. USA ønsker å fokusere mer på Kina. Vi har nok alle forventet et mindre amerikansk fotavtrykk i Europa. Samtidig ser vi at flere europeiske land øker sine forsvarsbudsjett for å fylle gapet etter USA. Men det er stykke derfra til å si at USA ikke vil stille opp hvis noe skjer i Europa.

Gjentok russisk narrativ

Da minst 19 russisk droner kom inn over polsk territorium natt til 10. september, var Trumps første reaksjon slik:

«Hva skjer med at Russland krenker Polens luftrom med droner? Nå er vi i gang», skrev den amerikanske presidenten på sin egen plattform. Så ble det stille. Den halvhjertede og lite konfronterende reaksjonen skapte tvil blant Nato-allierte om USAs vilje til å stå opp mot Putin.

To dager senere antydet Trump at grensekrenkelsen, som utløste Natos artikkel 4, var utilsiktet. Han uttalte at dronene kunne være et resultat av en feilberegning fra russisk side, og ikke en bevisst provokasjon fra Kreml-regimet. Dermed gikk han langt i å kopiere Kremls versjon av den alvorlige hendelsen.

Polens statsminister Donald Tusk omtalte det russiske droneangrepet slik:

– Vi befinner oss i en situasjon som er nærmest væpnet konflikt siden andre verdenskrig, uttalte Tusk, og etterlyste samtidig en kraftig amerikansk reaksjon og støtteerklæring. Samtidig kalte han inn regjeringen til hastemøte, og ba deretter om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd.

USA sluttet seg imidlertid til en felles uttalelse fra vestlige allierte som uttrykte sterk bekymring, og hvor Russland ble anklaget for å ha krenket folkeretten og FN-charteret. Det skjedde etter dialog mellom USA, Polen og andre Nato-allierte.

– Putin kan bli fristet

Dersom det skulle oppstå en skarp situasjon i Europa, hvor russiske stridsvogner ruller inn over grensene til ett eller flere Nato-land, tror Nupi-forsker Karsten Friis at USA ikke vil sitte stille i båten, men han er likevel usikker på hvordan USA vil respondere.

 – Putin kan bli fristet til å teste Natos samhold og beredskap ytterligere. Derfor er det Trump holder på med både uheldig og farlig, fordi det kan undergrave samholdet i alliansen. La oss tenke oss et scenario hvor noen av dronene over Polen var armert, og at det ble en fysisk eksplosjon etter nedslag. Da ville trolig Polen be om at artikkel fem ble aktivert. Hva vil USA gjøre da, spør Friis.