Ekspert: Derfor har ikke Russland klart å nedkjempe Ukraina militært

Det er det mange som har spurt seg. Spørsmålet er ikke blitt mindre relevant etter at ukrainerne har klart å stå imot russerne i snart fire år.

Om cirka åtte uker går krigen inn i sitt femte år. Hva er det med Ukraina, hva er de laget av, hvordan orker de å holde ut?

–  Lot aldri russerne få komme til avgjørende, store slag

Tormod Heier er professor i militær strategi, og har fulgt krigen tett.

– Du nedkjemper ikke Europas nest største land, hvor det bor 40 millioner mennesker, med en angrepsstyrke på 190.000 soldater. Det ukrainske militæret lot aldri russerne få komme til avgjørende, store slag, med åpne konvensjonelle slagmarker hvor russerne kunne få brukt sine komparative fortrinn. I stedet trakk ukrainerne seg kontrollert bakover og forskanset seg i de store betongbyene hvor russerne måtte være minst 10 eller 20 til én for å kunne vinne frem, illustrerer Heier.

–  En form for normalitet

Han ser også en annen faktor som betydningsfull.

– Den ukrainske økonomien har vært veldig overraskende fleksibel og tilpasningsdyktig. Etter det første året, i 2022, klarte de å komme økonomisk til hektene igjen, og dermed stabilisere næringsliv og offentlige tjenester. Dermed har de klart å opprettholde en form for normalitet. Det skyldes også store strukturelle reformer innad i det ukrainske statsapparatet, som begynte allerede etter Krim-anneksjonen i 2014.

– En formidabel økonomisk motstander

– Fra 2023 klarte de å integrere hele elektrisitets- og strømforsyningen i Ukraina vekk fra det russiske og over i det europeiske. I tillegg kom det store reformer innenfor nasjonalbanken og inn mot korrupsjon og den type ting. Den siste faktoren, er Vesten. De 35 europeiske landene pluss USA utgjør jo over halvparten av verdens samlede verdiskapning. De utgjør også over halvparten av verdens samlede utgifter i militært utstyr.

Med dette bakteppet bygger Heier resonnementet om at Russland i realiteten kjemper mot overmakten.

– Det er en formidabel økonomisk motstander som Russland står overfor, og som Ukraina har nytt veldig godt av og har vært helt avhengig av for ikke å bukke under i møte med et Russland, som har en befolkning tre og en halv gang så stort som. Donasjoner og støtte fra Vesten har vært helt avgjørende. 

–  Har tapt en tredjedel av det de hadde ved invasjonen

– Hvordan vil du si status for krigen er nå?

– Jeg synes det er rimelig å måle denne krigen etter hvor mye territorier som russerne har tatt i løpet av denne krigen. Det er en veldig viktig måleparameter på hvordan krigen går. Det er ikke den eneste, men en veldig viktig en. Russland har nå cirka 19 prosent av Ukraina. Det er jo en nedgang fra invasjonen i februar 2022, for snart fire år siden, da de hadde 27 prosent av Ukraina. De har tapt en tredjedel av det de hadde ved invasjonen. Så samlet sett så er jo dette ikke veldig mye, hvis vi ser opp imot de kostnadene som også Russland har hatt, dels geopolitisk.

– Russland har mistet mye innflytelse

Heier mener Russland har manøvrert seg inn i en dårligere posisjon enn før krigen startet.

– Russland har mistet noen av de viktigste bufferstatene sine for å holde Nato på en armlengdes avstand, nemlig Sverige og Finland. Som har rømt inn i armene til Nato. Og man har mistet mye innflytelse i Kaukasus, som er et strategisk viktig område, hvor Armenia og Aserbajdsjan heller mer mot USA og Tyrkia og sånne ting. Og så er det Syria, som har vært en veldig viktig inn mot Midtøsten og Afrika, som jo er borte.

(PS: Intervjuet ble gjort rett før jul).