Ekspert: Derfor er ikke skytingen i Örebro terror

En bil kjørte inn i en folkemengde i Magdeburg i Tyskland, fem personer døde og over 200 såret.

Det samme skjedde i New Orleans i USA, 14 personer døde og over 30 ble skadet.

Og nylig en skoleskyting i Örebro i Sverige, elleve personer døde.

I mange tilfeller tenker man nok på slike handlinger som terrorangrep.

Men i dette tilfellet er det bare angrepet i New Orleans som ble stemplet som terror, det ble ikke de andre.

For at en handling skal kalles terror, må noen kriterier oppfylles:

Det må være gjort for å oppnå et mål, enten politisk, religiøst eller ideologisk.

Det må være gjort for å skape frykt.

Men det er fortsatt ikke alltid så enkelt.

– Ikke helt enkelt å avgjøre

– Bruken av begrepet terror avhenger av om man finner et politisk, ideologisk eller religiøst motiv hos gjerningsmennene, i motsetning til et rent personlig. Hvilket ikke er helt enkelt å avgjøre.

– I en del saker kan det være uklart om motivet er rent personlig eller om det er politisk, ideologisk eller religiøs motivasjon inne i bildet. Det kan også være en blanding.

Det sier Jan Oskar Engene, førsteamanuensis i sammenliknende politikk, ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter. Han forsker på terror.

– Skytingen i München i 2016 kan være et eksempel på skiftende kategoriseringer ettersom etterforskning og granskning skrider fram, sier Engene.

Angrepet i München i 2016 ble aldri fastslått som et terrorangrep.

Vil ikke utelukke

Men hvorfor ble ikke skytingen i Örebro omtalt som terror?

– Jeg tolker det dit hen, at politiet så langt i etterforskningen ikke har funnet noe som tyder på at det lå en ideologisk motivasjon bak. De vil vel da måtte forholde seg til det som juridisk rammes av terrorlovgivningen i Sverige og om handlingen oppfyller kravene der, sier Engene.

Han vil fortsatt ikke utelukke noen ting.

– Så er det jo også slik i en rettsstat at etterforskningen må være åpen i den forstand at forhold kan avdekkes ettersom etterforskningen skrider fram. Da kan man ikke utelukke at politiet endrer sin vurdering etter hvert, sier Engene.

– Et interessant spørsmål

Forfatter og filosof Joakim Hammerlin har skrevet boken Terror & demokrati – fra 11. september til 22. juli. Han jobber som lærer i filosofi og politikk på Nansenskolen.

Han legger også til grunn at terrorangrep må være politisk motivert.

– I tillegg ligger det en ambisjon om å skape frykt eller å ryste samfunnet man rammer, i tro på at man kan utnytte dette fryktklimaet politisk. Slik sett er ikke terrorofrene det «egentlige» målet for voldshandlingene – de er midler for å nå målet, som er samfunnet rundt, sier han til ABC Nyheter.

Se video: Vitne til skoleskytingen: – Kom dere ut!

Ikke alltid er like lett å definere

Hammerlin påpeker at det ikke alltid er like lett å definere det som terror eller ikke, spesielt i starten av etterforskningen.

– Både definisjonen på terrorisme og den juridiske praksisen varierer litt fra land til land. Hvis vi tenker oss eksakt samme handlingsforløp i to forskjellige land, kan det ene ende opp med å definere handlingen som terror, mens det andre definerer den som noe annet.

Men når det da er gjort for å oppnå et mål, enten politisk, religiøst eller ideologisk. Og det er gjort for å skape frykt. Kan en utilregnelig person egentlig begå terror?

– Dette er et interessant spørsmål. Strafferettslig tilsier utilregnelighet manglende skyldevne. Samtidig ville det være rart om vi sluttet å kalle åpenbare terrorhandlinger for terrorisme, bare fordi gjerningspersonen ikke regnes som tilregnelig, sier Hammerlin.