Eide er i Kyiv – har med 4 milliarder til Ukraina

– Det er 16 bitende minusgrader i Kyiv i dag. Vi kan bare prøve å forestille oss hvor kaldt det er når strømmen kommer og går og ofte er borte seks timer av gangen, sier Eide i en uttalelse til NTB.

Pengene i den nye krisepakken skal gå til energisektoren og til drift av den ukrainske staten.

– Dette er penger Ukraina sårt trenger, og som de trenger nå. Flere ganger i uka retter Russland angrep mot infrastruktur som sikrer strømforsyningen til vanlige mennesker i Ukraina, sier Eide.

Store deler av Kyiv mistet strøm og fjernvarme som følge av et russisk angrep før helgen. Ifølge Reuters var over tusen boligblokker fortsatt uten varme søndag kveld.

Ødelagt infrastruktur

Norge har jevnlig dialog med myndighetene i Kyiv og andre aktører om hvordan norsk støtte til energisektoren skal fordeles, opplyser Utenriksdepartementet.

– Det er behov for å finansiere kjøp av gass som kan leveres raskt. Samtidig er det nødvendig å reparere ødelagt infrastruktur og å kjøpe inn reservedeler, sier Eide.

Målet er at den norske støtten til innkjøp av gass og utstyr skal bidra til energisikkerhet gjennom vinteren og til å opprettholde energiproduksjonen.

Bidraget skal kanaliseres via etablerte partnere, som den europeiske utviklingsbanken EBRD og Energy Community, det europeiske energifellesskapet for å utvide det indre energimarkedet i EU til tredjeland som Ukraina.

Lønninger til helsepersonell

I tillegg skal norske midler bidra til utbetaling av lønninger til lærere, helsepersonell og statsansatte, samt til utbetaling av pensjoner og sosialhjelp i Ukraina.

Målet er at denne støtten skal avhjelpe situasjonen inntil låneordningen som EU-landene ble enige om før jul, er på plass.

Krisepakken på 4 milliarder er en del av Nansen-programmet, som Stortinget har vedtatt. Samlet sett er det for 2026 bevilget 70 milliarder kroner til militær støtte og 15 milliarder kroner til sivile og humanitære formål.

Årets Nansen-støtte

Regjeringen kom mandag med en oversikt over hvordan den sivile Nansen-støtten etter planen skal fordeles i 2026. Blant de viktigste postene er:

* 4,8 milliarder kroner til energisikkerhet og energiforsyning, inkludert atomsikkerhet og kjøp av gass.

* 4 milliarder til driftsstøtte til ukrainske myndigheter og gjenoppbygging.

* 3,5 milliarder til humanitær bistand.

* 300 millioner kroner til Moldova. Målet her er å støtte opp om et stabilt, trygt og demokratisk Moldova samt landets arbeid for europeisk integrasjon.

I tillegg bevilges penger til næringsutvikling, sivilsamfunn, styresett og reformer i Ukraina.

Tiltak mot korrupsjon

Energisektoren i Ukraina ble i november i fjor rammet av en korrupsjonsskandale som førte til at daværende energiminister Svitlana Hryntsjuk måtte gå av.

Også den daværende justisministeren Herman Halusjtsjenko ble avsatt av nasjonalforsamlingen som følge av skandalen, som involverte det statlige kjernekraftselskapet Energoatom.

I pressemeldingen om Norges støtte til Ukraina i 2026 skriver regjeringen at den har nulltoleranse for økonomiske misligheter i norsk bistand.

– Risikostyring er derfor en helt sentral del i forvaltningen av Nansen-programmet, står det i pressemeldingen.

Et register for kartlegging av korrupsjonsrisiko er etablert, og ifølge regjeringen blir alle varslede saker fulgt opp.