Verden

Egeland om Europas Gaza-reaksjon: – Hykleri i industriell skala

Kløften mellom Europa og USA vokser i synet på Israels krigføring på Gazastripen, og det er på høy tid, mener Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, har lang fartstid som hjelpearbeider og har tidligere vært FNs nødhjelpssjef. Han var også diplomat og mangeårig AP-statssekretær i Utenriksdepartementet på 1990-tallet.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg håper nå at Europa får seg en ryggrad, sier Egeland til BBC , som i pinsen publiserte en større reportasje om hvordan verden reagerer på at Israel er anklaget for de groveste krigsforbrytelser.

– Det har vært nye toner, endelig, fra London, Berlin, Paris, Brussel. Etter alle disse månedene med hykleri i industriell skala, der de ikke så at det var verdensrekord i drepte hjelpearbeidere, drepte sykepleiere, drepte leger, drepte lærere, drepte barn, sier Egeland.

– Og alt dette har skjedd mens journalister som dere er nektet adgang, nektet å være vitne til dette, sier nordmannen i intervjuet med den erfarne krigsreporteren Jeremy Bowen.

– Det er noe Vesten faktisk kommer til å erfare at de angrer på – at de var så til de grader uten ryggrad, fortsetter Egeland, som selv var nødhjelpssjef i FN fra 2003 til 2006.

Jøder faster utenfor Parlamentet i London 29. mai. De krever en slutt på Israels blokade av Gaza. Storbritannias statsminister har truet Israel med målrettede sanksjoner dersom de ikke stanser offensiven og opphever begrensningene på nødhjelp. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB
Jøder faster utenfor Parlamentet i London 29. mai. De krever en slutt på Israels blokade av Gaza. Storbritannias statsminister har truet Israel med målrettede sanksjoner dersom de ikke stanser offensiven og opphever begrensningene på nødhjelp.

Folkemord-gransking

Frykten blant vestlige regjeringer er at de kan bli sett på som medskyldige i framtidige straffesaker dersom de ikke protesterer mot katastrofen i Gaza, ifølge BBC. Store deler av befolkningen står ifølge FN på randen av hungersnød etter over 20 måneder med israelske angrep og nesten tre måneder med total nødhjelpsblokade.

Israel etterforskes for folkemord på palestinerne av FNs øverste domstol ICJ, mens Israels statsminister Benjamin Netanyahu er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen ICC for krigsforbrytelser.

Den norske regjeringen og en lang rekke hjelpeorganisasjoner har anklaget Israel for utsulting . Det samme har FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher, som påpeker at det er en krigsforbrytelse å bruke mat som våpen.

Israelske myndigheter har avvist anklager om folkemord, krigsforbrytelser og utsulting.

Se video: Yacht eksploderte

Sammenligning med Syria

Store deler av helsevesenet i Gaza er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lagt i ruiner, sykehus angripes regelmessig og over 1400 helsearbeidere er ifølge palestinske helsemyndigheter og FNs nødhjelpskontor drept i de israelske angrepene. Minst 181 journalister og andre pressefolk er drept siden krigen startet 7. oktober 2023, nesten alle var palestinere på Gazastripen, ifølge Committee to Protect Journalists.

– Jeg er dypt rystet, sier Egeland til BBC.

– Jeg har ikke sett en befolkning være så fanget på denne måten i så lang tid på et så lite, beleiret område. Vilkårlig bombing, nektet journalistikk, nektet helsebehandling.

– Det er bare sammenlignbart med de beleirede delen av Syria under Assad-regimet, som førte til enstemmig vestlig fordømmelse og massive sanksjoner. I dette tilfellet har svært lite skjedd, sier Egeland.

En palestinsk kvinne holder sin drepte datter Mayar Abu Odeh (8), som ble drept i et israelsk angrep mot Gaza 4. juni. Bildet er tatt på Shifa-sykehuset i Gaza by. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB
En palestinsk kvinne holder sin drepte datter Mayar Abu Odeh (8), som ble drept i et israelsk angrep mot Gaza 4. juni. Bildet er tatt på Shifa-sykehuset i Gaza by.

Vurderer sanksjoner

USAs president Donald Trump den siste tiden uttrykt noe utålmodighet når det gjelder å få på plass en våpenhvile i Gaza. Slik er Israel blitt presset til å tillate noen få sprekker i nødhjelpsblokaden som har brakt Gaza på randen av hungersnød, skriver BBC. Men USAs faktiske støtte til Israel, som er og har vært avgjørende for at angrepne kan fortsette, er tilsynelatende uendret.

De siste ukene har derimot både Storbritannia, Frankrike og Canada krevd en umiddelbar stans i Israels siste offensiv mot Gaza. 19. mai truet de tre landenes ledere i en felles uttalelse Israel med målrettede sanksjoner dersom de ikke stanser offensiven og opphever begrensningene på nødhjelp.

– De menneskelige lidelsene i Gaza har nådd et uutholdelig nivå. Vi vil ikke se på mens Netanyahu-regjeringen gjennomfører disse grove handlingene, het det fra Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas statsminister Mark Carney.

De israelske angrepene mot Gaza er ytterligere trappet opp den siste tiden. Foto: Mahmud Hams / AP / NTB
De israelske angrepene mot Gaza er ytterligere trappet opp den siste tiden.

Åpner for norske sanksjoner

Kort tid senere åpnet også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å innføre sanksjoner mot Israel sammen med andre land.

– Nå tror jeg vi er der at mange som har holdt igjen og vært forsiktige, har begynt å si det man egentlig mener, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB om toneskiftet fra de europeiske stormaktene og Canada.

– Dette er tegn på at noe endrer seg, og jeg håper at Israels regjering tar det på alvor.

Netanyahu har blant annet svart med å anklage kritikere for antisemittisme og avvist alle anklager om at Israel bruker sult som våpen i Gaza.