E-tjenesten: Slik opererer Russland

I desember annullerte rettssystemet i Romania landets presidentvalg grunnet omfattende russisk påvirkning. Blant annet på sosiale medier som TikTok og på grunn av økonomisk støtte fra Russland til den ene kandidatens valgkamp.

Også USA, Frankrike, Moldova og Georgia rapporterte i 2024 om russisk valgpåvirkning.

Mandag 8. september skal også vi her i Norge gå til stemmeurnene.

E-tjenesten: Påvirkningen fra Russland er stabil

Ifølge Etterretningsjentenstens trusselrapport Fokus, kan valg og valgkamp bidra til å synliggjøre politiske skillelinjer som utenlandske aktører kan søke å forsterke gjennom sine informasjonsoperasjoner.

Sjef for Etterretningstjenesten, Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sier de vurderer påvirkningen fra Russland som «stabil».

– Russland har påvirket valg i de landene som er viktigst for dem, sier han til ABC Nyheter, og utdyper:

– Moskva mener fortsatt at Russland har en eksklusiv rett på innflytelse i det de kaller sitt nære utland, som omfatter flere europeiske land i den tidligere Sovjetunionen. Et eksempel er Moldova som opplevde omfattende russisk valgpåvirkning i 2024.

Med russiske øyne er vi i Norge en homogen og lite polarisert befolkning, og utenrikspolitikken vår ligger relativt fast uavhengig av styrende regjering.

Slik påvirker utenlandske aktører

Det betyr ikke at de ikke prøver.

– Russland har langsiktige målsetninger i sin utenrikspolitikk og vil søke å påvirke norske beslutningsprosesser når de anser det som nødvendig. Likevel vurderer vi sammen med PST at fremmede stater ikke har til hensikt å påvirke utfallet av høstens Stortings- og sametingsvalg, sier han og legger til:

– Vi opplever samtidig et vedvarende trykk, og Russland utnytter muligheter når de oppstår.

Videre forteller Stensønes at E-tjenesten er oppmerksomme på hvilke metoder som blir brukt, og sier de ser at både åpne og fordekte virkemidler benyttes.

I Fokus-rapporten skriver E-tjenesten at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester bruker kunstig intelligens og internett til å spre antivestlige narrativ og til å oppildne ekstreme aktører, blant annet i forbindelse med kontroversielle mediesaker. 

Formålet med dette er å påvirke og skape uro i vestlige land. 

Rapporter fra andre land omfatter gjennomgående spredning av antivestlig og Kreml-vennlig innhold på TikTok, X, krypterte meldingsapplikasjoner og andre nettbaserte plattformer.

Formålet med denne aktiviteten er å påvirke valgene til fordel for russiske interesser.

Dette ønsker Russland informasjon om

Men ifølge Stensønes, foregår det kontinuerlig russisk og kinesisk etterretnings- og påvirkningsaktivitet i Norge, uavhengig av om det er valgår. 

– Valget gir imidlertid en god mulighet for kartlegging av det offentlige ordskiftet og politiske forhold i Norge, sier han til ABC Nyheter.

Russiske aktører søker særlig informasjon om norsk politikk, energi, nordområdene, alliert aktivitet og forsvar, står det i Fokus-rapporten. I tillegg er Russland interessert i norsk teknologi på områder de selv har ambisjoner om å utvikle.

Kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester (KEST) driver fysiske og digitale operasjoner mot et bredt spekter av mål i Europa. Dette er rettet mot alt fra politiske beslutningstakere, sivilsamfunnsaktører, næringslivet og forsknings- og utviklingsinstitusjoner.

E-tjenesten mener formålet med operasjonene er både tradisjonell etterretningsinnhenting av sensitiv informasjon, politisk påvirkning og industrispionasje.

E-tjenesten skriver at KEST i tillegg til sitt eget etterretningspersonell, har lovhjemmel og ressursgrunnlag til å utnytte alle kinesiske virksomheter og enkeltpersoner til etterretning, påvirkning og andre statlige formål. 

Det er tette koblinger mellom KEST og kinesisk næringsliv, og både kinesisk næringsliv, journalister, interesseorganisasjoner og privatpersoner løser utenlandsetterretningsoppdrag på vegne av KEST, står det i Fokus-rapporten.