Droner påfører russerne enorme tap

Krigen i Ukraina har utviklet seg til en ren dronekrig. Både Russland og Ukraina har utviklet nye droner i et rasende tempo. Den som er smartest, kan vinne krigen.

– Ved fronten står droner for opptil 75 prosent av alle tap av personell og materiell. Det er en radikal endring fra et-par år siden, da artilleri stod for 85 prosent av alle tap som det gjorde under verdenskrigene.

Slik oppsummerer sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø, hvilke våpen som har størst effekt, og som tar livet av flest russere og ukrainere.

At så mange som tre fjerdedeler av de falne og sårede soldatene på begge sider av skyttergravene, skyldes droner, kommer uventet selv på garvede krigseksperter.

– Utviklingen både av droner og dronebruken har overrasket. Det er først med moderne informasjonsteknologi og masseproduksjon de begynner å få betydning for utviklingen av krigføring og krigens gang, forklarer Ydstebø til ABC Nyheter.

– Alt som beveger seg risikerer å bli oppdaget og angrepet

Han viser til at droner, i form av ubemannede styrte luftfarkoster, har vært brukt helt siden 2. verdenskrig, men at krigen i Ukraina har eskalert dronenes betydning. Droner som for få år siden, og til og med måneder, var moderne, blir relativt raskt utdatert og erstattet av langt mer effektive og dødelige droner.

– Spesielt etter at enveis angrepsdroner, såkalte kamikazedroner, ble introdusert for alvor sommeren 2023, har krigføringens karakter blitt endret på land, og til en viss grad på sjøen. Også i lufta har enveis angrepsdroner ødelagt russiske helikoptre, eksemplifiserer Ydstebø.

På slagmarken har tettheten av droner ført til at avstanden mellom styrkene, det såkalte ingenmannsland, er utvidet fra noen hundre meter til flere kilometer, noen steder over en mil.

– Det gjør at alt som beveger seg i dette området risikerer å bli oppdaget og angrepet med droner flere kilometer før fiendens stillinger. Angrep mot en motstander som har nok og riktig type droner er på grensen til rene selvmordsangrep, mener Palle Ydstebø.

Russerne klarer ikke å overraske ukrainerne

Russerne har lenge vært på offensiven, men fremrykkingen går likevel relativt sakte. Årsaken til at tallmessig overlegne russiske styrker ikke klarer å overrumple det ukrainske forsvaret, kan også forklares med satsingen på droner.

– Det er ekstremt vanskelig å komme usett på og overraske motstanderen på grunn av den store tettheten av droner og andre sensorer. I tillegg er ingenmannsland mellom frontene flere kilometer, så når alle styrker i dette området blir oppdaget, kan de også bekjempes. Større avdelinger vil i tillegg kunne oppdages langt bak fronten, og da vet man at noe er på gang.

Dermed er det også blitt nærmest umulig å bygge opp store troppeansamlinger for å overraske motparten. Alle forsøk på å overraske fienden er derfor dømt til å mislykkes.

– Fagfolk snakker om det transparente stridsfeltet, der det krever svært god kamuflasje for ikke å bli oppdaget. Men så snart soldater eller materiell beveger seg, blir de som regel oppdaget.

– Ekstremt krevende og kostbart

Russerne skal ha mistet flere soldater siste året sammenlignet med tapstallene i krigens to første år. I tillegg til droner handler det om valg av strategi, russernes måte å angripe på, og ukrainernes evne til å forsvare seg.

– Det viser at forsvaret er blitt mye sterkere enn angrepet, som under mesteparten av første verdenskrig. Det er en statisk slitasjekrig der de ukrainske forsvarerne kan holde seg skjult og dekket, og skyte ned de russiske angriperne med droner, artilleri, panservernvåpen og andre våpen om russerne klarer å komme helt innpå de ukrainske stillingene. Det er ekstremt krevende og kostbart å angripe mot en forberedt forsvarer, noe også ukrainerne erfarte under sin egen offensiv i Kursk i fjor, poengterer oberstløytnant Palle Ydstebø.

– Tvinger de ukrainske forsvarerne til å eksponere seg

I mangel av nye soldater, og på grunn av det svært høye antall falne på russisk side, lokker Putin-regimet med skyhøye lønninger til frivillige soldater. Opplæringen de får før de sendes rett til front, skal være svært begrenset. Dermed blir de ofte et lett bytte for ukrainske soldater som ligger nedgravd i godt barrikaderte forsvarsposisjoner.

– Russerne bruker heller ikke mye tid på å trene opp soldatene eller bygge opp taktiske kampsystemer. De bruker i stor grad infanteriet til å tvinge de ukrainske forsvarerne til å eksponere seg, og så lemper de på med artilleri og droner til de har ødelagt de ukrainske stillingene, før neste bølge av infanteri klarer å ta området. Det krever store tap, men så lenge russerne mener de har folk nok, så ser de at det virker, konstaterer Ydstebø.