Droner avslørte Europas svakhet – nå reagerer Nato

Nato trapper kraftig opp satsingen på droner og forsvar mot droner.

Gjennom den nye satsingen Drone Edge skal medlemslandene investere over 40 milliarder dollar i motdronekapasiteter de neste fem årene. Med dagens dollarkurs tilsvarer det nærmere 400 milliarder kroner.

Samtidig er målet å utdanne fem ganger så mange militære droneoperatører innen utgangen av 2027. 

– Droner har grunnleggende endret moderne krigføring og er blitt en avgjørende faktor på slagmarken, sa Natos generalsekretær Mark Rutte da initiativet ble lansert.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

Satsingen skal gjøre alliansen bedre i stand til både å bruke droner i stor skala og beskytte seg mot dem.

Skal oppdage og stanse droner

Nato beskriver drone- og motdronekapasiteter som en stadig viktigere del av alliansens forsvar.

– Vi bygger et robust forsvar som kan oppdage, identifisere og uskadeliggjøre droner, sa Rutte.

Bakgrunnen er blant annet erfaringene fra krigen i Ukraina, der droner brukes i stor skala til overvåking, målutvelgelse og angrep.

Nato viser til gjentatte droneinntrengninger over medlemslandene. De siste månedene har særlig landene på alliansens østflanke registrert flere hendelser med droner. 

Les også: Enorm etterspørsel, Saab skal ansette 300

Små droner skaper store problemer

Små droner kan fly lavt, være vanskelige å oppdage og koste en brøkdel av tradisjonelle luftvernmissiler.

Det skaper et kostnadsproblem: Forsvareren kan bli tvunget til å bruke et dyrt missil for å stanse en langt billigere drone.

Mye av dagens luftvern er dessuten utviklet for å møte kampfly og missiler, ikke store mengder små og ubemannede farkoster. Nato vil derfor få rimeligere mottiltak raskere ut til styrkene og øke evnen til å produsere, bruke og stanse droner i stor skala. 

Europa var dårlig forberedt

En rapport fra den britiske sikkerhetspolitiske tankesmien International Institute for Strategic Studies (IISS) viser hvor omfattende utfordringen er.

Rapporten beskriver 144 mistenkelige dronehendelser i 12 Nato-land og Irland mellom august 2024 og februar 2026. Droner ble observert ved blant annet flyplasser, militærbaser, havner, energianlegg og annen kritisk infrastruktur.

Hendelsene førte blant annet til gjentatte stengninger av store flyplasser og forstyrrelser av militære operasjoner. 

Blant anleggene som omtales, er baser der det finnes amerikanske B61-12-atombomber, og Île Longue, hjemmebasen for Frankrikes atombevæpnede ubåter.

IISS vurderer det som svært sannsynlig at dronehendelsene var del av en samordnet russisk kampanje. Formålet skal blant annet ha vært å kartlegge militære mål, samle informasjon og teste hvor raskt europeiske land kunne reagere.

Forskerne mener  at russiske skyggeflåteskip i internasjonalt farvann sannsynligvis bidro til operasjonene.

Rapporten peker på alvorlige svakheter i europeisk luftvern, lovverk og politisk samordning. Ansvar var flere steder fordelt mellom politi, forsvar og sivile luftfartsmyndigheter, noe som gjorde det vanskelig å reagere raskt og samlet.

Utfordrer alt vi har trodd om luftmotstand

nyheter

Del av et større luftvernsløft

Drone Edge kommer samtidig som europeiske land styrker luftvernet mot flere typer trusler.

Som ABC Nyheter tidligere har omtalt, samarbeider Ukraina og ni europeiske land om Freyja-prosjektet. Målet er å utvikle et felles europeisk system som kan beskytte mot ballistiske missiler. 

Norge deltar sammen med Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania, Sverige og Storbritannia.